Geopolitiske spenninger, problemer med forsyningskjeder, digitalisering og det grønne skiftet har igjen gjort innovasjonspolitikk til et viktig tema. Den globale økonomien er i endring, og flere land ønsker større kontroll over varetilgang, produksjon og økonomi. Målet er å skape en tryggere og mer uavhengig økonomi.
Økonomisk uavhengighet handler om å sikre nasjonale behov og forsyningskjeder. For å håndtere disse endringene satser mange land på en aktiv innovasjonspolitikk. USA har for eksempel innført Inflation Reduction Act (IRA), mens EU har lansert European Green Deal. Begge tiltakene skal bidra til økonomisk uavhengighet og mer bærekraftig vekst.
Hva betyr innovasjonsevne og innovasjonspolitikk?
Verdens immaterialrettsorganisasjon (World Intellectual Property Organization – WIPO) har nylig publisert en rapport om innovasjonspolitikk. Den viser hvordan forskning, patenter og handel påvirker økonomisk vekst.
Innovasjonsevne handler om hvor godt et land skaper nye produkter og tjenester som kan konkurrere internasjonalt. Dette krever et godt samarbeid mellom forskere, bedrifter og myndigheter. Et land med høy innovasjonsevne har gode utdanningsinstitusjoner, sterke teknologimiljøer og et system som gjør det lettere for nye ideer å bli til virkelige produkter.
Innovasjonspolitikk er tiltak myndighetene bruker for å fremme innovasjon. Dette kan være støtteordninger for forskning eller lover som beskytter nye oppfinnelser. Gode innovasjonspolitiske tiltak kan gi næringslivet en tryggere plattform for utvikling og investering i nye teknologier.
- Les også: Slik oppdager du inngrep på dine immaterielle rettigheter
- Les også: Strategier for patentering av oppfinnelser anvendt i internasjonal sjøfart
Hvordan jobber ulike land med innovasjon?
Ulike land bruker en rekke tiltak for å fremme innovasjon, særlig innen teknologi som reduserer karbonutslipp. For eksempel gir Inflation Reduction Act (IRA) i USA og European Green Deal i Europa økonomiske insentiver til selskaper som utvikler bærekraftige løsninger. Mange land har også egne støtteordninger for å fremskynde denne utviklingen.
Regjeringer benytter verktøy som skattefordeler, produksjonssubsidier, forskningsstøtte og handelsregulering. Det er interessant at land som tidligere var sterke tilhengere av frihandel, nå oftere bruker subsidier og toll for å beskytte strategisk viktige industrier.
Et eksempel på dette er at enkelte bedrifter flytter produksjonen nærmere hjemmemarkedet, etter at mange tidligere valgte å produsere i land med lavere produksjonskostnader. Et annet eksempel er produksjon med lave karbonutslipp, som ofte er dyrere enn tradisjonell produksjon. For at slike løsninger skal bli lønnsomme, må ulike land bidra med støtte og regulering.
Private investeringer i innovasjon
Offentlige myndigheter spiller en stor rolle i å støtte innovasjon, men private selskaper er også viktige. Mange store teknologiselskaper investerer tungt i forskning og utvikling. Et eksempel er fondet Stargate, der OpenAI, SoftBank og Oracle har investert 500 milliarder dollar i kunstig intelligens (AI). Disse selskapene ser store muligheter i AI-teknologi og satser på at fremtidige innovasjoner vil gi dem store økonomiske gevinster.
Selv om dette er private investeringer, samarbeider ofte næringslivet og myndighetene. Staten kan for eksempel legge til rette for teknologiutvikling ved å gi skattefordeler, justere lovgivning eller finansiere grunnleggende forskning. Samspillet mellom privat og offentlig sektor er derfor viktig for å sikre teknologisk utvikling.
Hvordan måle innovasjonsevne?
-
For å forstå hvilke land som leder an innen innovasjon, ser vi på ulike indikatorer. I dette datasettet brukes faktorer som:
- Andelen av verdens vitenskapelige publikasjoner (Science).
- Andelen av globale patentfamilier godkjent i flere land (Technology).
- Et lands samlede produksjonskapasitet (Production).
- Økonomisk styrke, målt i bruttonasjonalprodukt (GDP).
*Grafen viser andelen av innovativt output i forhold til GDP for ulike land i perioden 2001–2020.
Innovativ aktivitet er sterkt konsentrert i noen få land, spesielt innen teknologi og patenter. Et interessant funn er at Kina kun står for 6 % av de internasjonalt godkjente patentfamiliene, til tross for at landet nå har flere patentsøknader enn USA. Til sammenligning står USA for 30 %, mens Japan har 20 % av verdens teknologiske innovasjon, målt i godkjente patentfamilier.
Den beste måten å måle innovasjonsevne på i dette datasettet er en kombinasjon av antall internasjonale patenter og GDP. Dette viser både hvor mye nytt som skapes, og hvor godt disse innovasjonene omsettes økonomisk. Flere vestlige land skårer fortsatt høyest, men både Kina og India viser en sterk vekst i innovasjon.
Mye tyder på at et lands evne til økonomisk diversifisering henger tett sammen med innovasjonsevnen. Dette er naturlig, siden diversifisering krever utvikling av nye fagområder og teknologi.
For å styrke innovasjonsevnen benytter mange land økonomiske insentiver og støtteordninger. Noen eksempler er Inflation Reduction Act (IRA), European Green Deal og Stargate. I tillegg finnes større internasjonale og nasjonale programmer som Horizon Europe, Innovasjon Norge og skatteinsentiver for gründere. Disse ordningene spiller en nøkkelrolle i å stimulere forskning, utvikling og kommersialisering av nye løsninger.
Få kontroll på IP-rettighetene
Når bedrifter utvikler nye ideer, må de beskytte dem mot kopiering. Dette gjøres gjennom immaterielle rettigheter (IP-rettigheter), som patenter, varemerker og opphavsrett. Disse sikrer at bedrifter har enerett til sine innovasjoner og hindrer at andre utnytter deres ideer uten tillatelse.
En solid IP-strategi sørger for at innovasjoner ikke blir utnyttet av konkurrenter. Mange store selskaper satser tungt på IP-beskyttelse for å sikre innovasjoner og konkurranseevne i et globalt marked.
Onsagers har ekspertise innen IP-rettigheter og hjelper bedrifter med strategiske valg for å sikre verdiene sine. Ved å ha en gjennomtenkt strategi for immaterielle rettigheter kan bedrifter beskytte seg mot kopiering og sikre at de får igjen for investeringene sine i innovasjon.
