Teknisk kyndige vet hvor viktig det er å beskytte IP-rettighetene til et selskap. IP (de immaterielle eiendelene) og IPR (de immaterielle rettighetene) utgjør i dag en stor del av verdiene i selskaper. Konkurrenter i et marked vil forsvare de immaterielle eiendelene og rettighetene så godt de kan. Samtidig skal man selv innovere. Finne opp noe nytt. Da gjelder det å manøvrere godt, og her er noen grep som kan redusere risikoen for at man gjør inngrep i andres IP-rettigheter.
Inngrep i andres immaterielle rettigheter kan gi alvorlige konsekvenser, inkludert rettslige tvister og økonomiske tap. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan man unngår å gjøre inngrep i andres IP-rettigheter.
I riktig gamle dager var det ikke lett å holde oversikt over hvem som hadde funnet opp hva. Allerede tidlig på 1400-tallet innførte venetianere en tidlig, men systematisk patentregistrering, da en borger fikk eneretten til å gjøre ull om til filt. Og her er vi ved kjernen av patentsystemet, for denne tillatelsen ble kunngjort av selve republikken. Dermed fikk den rettslig beskyttelse av en autoritet større enn oppfinneren selv. I Storbritannia utviklet de noen år etter et patentsystem basert på tjue års levetid, som vi også har i dag.
- Les også: Nytt varemerkenavn? Dette må du vite
- Les også: Gjør forundersøkelser før du lanserer et nytt varemerke
Å patentere er å kunngjøre immaterielle rettigheter
I dag er metodene for å gjøre noe kjent og offentlig mer effektive enn de var på 1400-tallet, men prinsippet er det samme. Går man svanger med en idé, bør man sjekke om noen har registrert den samme eller en lignende oppfinnelse. Patentstyrets database er offentlig tilgjengelig.
I sin enkleste form kan alle gjøre søk i Patentregisteret. Skulle man ha en idé til en oppvaskkost som festes magnetisk til en oppvaskkum, kan man se i registeret at patentet på dette allerede finnes, og er beskyttet fram til 2028.
For å være sikker på å få relevante treff i databasen i Patentregisteret, bør man likevel alliere seg med en patentrådgiver eller IP-advokat. Registeret er stort og kan være vanskelig å navigere. Det kan også være nødvendig å søke i internasjonale baser, avhengig av hvor man vil markedsføre, selge og/eller produsere et produkt. Onsagers har lang erfaring med å bistå norske selskaper med dette.
Hvorvidt det er snakk om inngrep i patentet er en vurdering som en god rådgiver kan hjelpe med, og som kan spare store kostnader. En viktig del av arbeidet med patenter er å vurdere omfanget av et patent og dermed klargjøre hvilke muligheter man har på tross av andres patent. Hvor langt rekker eneretten som er gitt ved patentet og hvilket handlingsrom har man?
Her er vi altså ved første råd for å unngå å gjøre inngrep i andres IP-rettigheter: Sjekk om patentet allerede finnes, om det dekker det man ønsker å tilby og om det er gjort gjeldende i geografien som er relevant.
Inngrep i andre immateriell eiendeler
Det finnes flere typer immaterielle eiendeler (IP) som både kan være registrerte og uregistrerte. IP kan være logoer, navn, lyder og en rekke andre kjennetegn som kan være registrert som varemerke.
Om man lager en ny type sjokolade og vil kalle den Japp, vil et raskt søk i Patentstyrets offentlige database få en på andre tanker. Dette varemerket er allerede registrert for sjokolade. Det betyr likevel ikke at det nødvendigvis er beskyttet for andre områder som for eksempel vaskemidler (klasse 03) eller klær (klasse 25).
Logoer kan finnes i registeret
Det er ikke bare varenavn som er søkbare. Også logoer kan sjekkes. Dermed ser man for eksempel at logoen kjent fra Heinz’ ketchup og deres andre produkter er registrert. Skal man produsere sin egen ketchup bør man finne en grafisk representasjon som ikke ligner. I tillegg er naturligvis navnet Heinz et selvstendig, registrert varemerke.
Det er altså ikke kun norske varemerker og logoer som er beskyttet. Listen er over utenlandske logoer som er registrert og dermed beskyttet i Norge er lang. Skoda, Sony, Martini og Snickers er bare et lite utvalg. Også varemerker som ennå ikke er aktive her i landet er registrert hos Patentstyret, som KFC, Hooters og Taco Bell.
Men hva om man allerede har fått en logo? Da er det fullt mulig å laste opp logoen for å gjøre et bildesøk hos Patentstyret og på den måten finne ut om logoen har likhetstrekk med allerede registrerte logoer.
En logo vil ofte også være beskyttet av opphavsrett, som ikke krever verken registrering, innarbeidelse eller egne avtaler.
Selv om man kan gjøre innledende vurderinger selv, vil rådgivning fra en fagperson med spesialkompetanse innen IP kunne ta ned risikoen betydelig. Onsagers hjelper daglig klienter med å sikre tilstrekkelig avstand til andres rettigheter.
Uregistrerte immaterielle eiendeler
Om ikke de immaterielle eiendelene er registrert, er de kanskje likevel godt kjent og innarbeidet, og da er man nødt til å orientere seg med alle dagens midler. For mange av oss vil nok det bety Google. Et søk i en søkemotor vil raskt kunne avdekke om det finnes merkevarer som bærer samme navn som det aktuelle selskapet eller produktet. Men dette må også betraktes som et minstemål av egeninnsats på området.
I Norge kan varemerker være beskyttet på to måter. Registrering er den ene, og innarbeidelse den andre. Ved innarbeidelse er det snakk om et varemerke som kan betraktes som beskyttet fordi det er såkalt særlig godt kjent.
Selv om man finner det aktuelle varemerket ved nevnte Google-søk, er det altså ikke sikkert varemerket oppfyller kravene til å være særlig godt kjent. Vær likevel varsom her. Hva som er kjent, godt kjent og særlig godt kjent er ikke uten videre gitt.
Og motsatt – om varemerket ikke finnes ved hjelp av på Google, kan det likevel være innarbeidet i en bransje eller geografi du ikke kjenner.
Design kan også være beskyttet
Innovasjon kommer gjerne som ny utforming eller design. Nyvinninger trenger ikke være patenterbare for å få beskyttelse. Patentstyret utsteder registrering også for design. Det betyr at måten produktet er utformet på er beskyttet. Designbeskyttelse krever at utformingen er ny og har individuell karakter.
Med design menes alle typer fysiske gjenstander, samt emballasjer, logoer, skjermikoner, grafiske symboler, typografi, mønster og interiør. Alle disse kan registreres som design.
Det er viktig å merke seg her at designregistrering gir enerett på produktets utseende og form. Unik funksjonalitet eller teknologi går derimot under patentbeskyttelse. Designbeskyttelse kan også inngå i en kombinasjon med varemerkebeskyttelse.
For å unngå å gjøre inngrep på andres designbeskyttede, immaterielle rettigheter, er det viktig at man unngår å kopiere det særpreget som nettopp gir beskyttelse. Det er kun allmenne eller uvesentlige detaljer som kan kopieres. At en genser har to ermer eller at en sykkel har to hjul er eksempler på slike allmenne detaljer.
Tenk stort allerede i begynnelsen
Har man ambisjoner med innovasjonen eller varemerket sitt, kan det være hensiktsmessig å tenke stort allerede fra starten. Vi har her tatt for oss hvordan man skal unngå å gjøre inngrep på andre immaterielle rettigheter i Norge, men verden er større enn vårt eget land.
Derfor bør man allerede nå vurdere hvordan et varemerke vil fungere internasjonalt, og sjekke om man risikerer å gjøre inngrep i en merkevare registrert i utlandet.
Også her vil det være i din interesse å få bistand fra eksperter. Det kan være både forsmedelig, upraktisk og kostbart å måtte skifte navn på et varemerke når man skal lansere utenlands. I Australia kan ikke Burger King operere under sin vanlige merkevare, som allerede var registrert, men kaller seg Hungry Jack’s.
Et nytt patentsystem for Europa er kommet på plass, og dette kan gi store besparelser og er ventet å kunne rasjonalisere håndhevelsen av patenter.
Den første tiden vil Enhetspatenter og den nye enhetsdomstolen gjøre det mer komplekst å vurdere hvor andre aktørers patenter er gyldige. Overgangsordninger som vil vare i mange år medfører at det er flere alternativer for å få meddelt patent som dekker noen europeiske land og at det er flere alternativer for å håndheve europeiske patenter.
Respekter avtaler og opphavsrett
Det burde kanskje være unødvendig å understreke, men hvis man har inngått en NDA (Non-disclosure agreement eller fortrolighetsavtale på norsk), skal denne selvsagt respekteres. Poenget med en NDA er å beholde kontroll over flyten av informasjon og kunnskap om det endelige produktet på et tidlig tidspunkt.
Husk også at enhver har opphavsrett til vitenskapelig, kunstnerisk eller litterært verk man har skapt. Det følger av åndsverkloven og krever dermed ingen spesiell avtale for å gjøres gjeldende. Det som er beskyttet et det som er et resultat av praktisk skapende innsats og individuell preget åndsvirksomhet. Hånd og ånd, som det heter.
Vi ser ofte at symbolet © er i bruk, men dette er ikke nødvendig. Åndsverk er beskyttet idet de skapes så lenge de har det vi kaller verkshøyde.
Høyesterett slo i 2007 fast at kravet til at noe har verkshøyde er om det er framstilt gjennom individuelt preget skapende innsats, og ved denne innsatsen må det være frembrakt noe som fremstår som originalt. Vi ser altså at det ligger en grad av skjønn i vurderingen.
Med noe egeninnsats og gode rådgivere skal det være fullt mulig å utvikle og etablere nye produkter og beskytte disse med både varemerker, design og patenter uten å gjøre inngrep i andres immaterielle rettigheter.
Det vil også være enklere og mer hensiktsmessig å fokusere på å utvikle egen immateriell eiendom enn å måtte bruke energi, ressurser og oppmerksomhet på å ligge i konflikt om andres.
