Når man tar et bilde, hvem eier bildet? Ellen DeGeneres og en PR-kåt ape gir oss en pekepinn på at det ikke alltid holder å trykke på knappen.
Vanligvis er det enkelt å definere eieren av et bilde. Har du tatt bildet eier du rettigheten til dette om ikke annet er avtalt.
Hovedregelen er at fotografen har opphavsretten til fotografiet og eneretten til fremstilling av eksemplarer og spredning av verket.
MEN, i mediabildet har det versert to saker den siste tiden som har satt lover og regler rundt eierskap av bilder på prøve. Konklusjonen så langt har vært at det ikke holder å eie kameraet eller å ha trykket på knappen.
Ellen DeGeneres hadde regien!
Da Ellen DeGeneres samlet en gruppe med kjendiser til en selfie var det faktisk Bradley Cooper som tok selve bildet. Det er likevel sett på som Ellens selfie ettersom det var hun som tok initiativet til bildet. I amerikansk rettspraksis(*1.) har man grunnlag for å definere eieren av et bilde ut fra den som har gjort det originale bidraget. I praksis betyr det at den som tok «regi» over bildet, for eksempel vinkel, filter, lys og eksponeringstid, er eieren av bildet. Det er ingen automatikk i at det er den som trykker på knappen som får opphavsretten til bildet.
Hva med en apeselfie?
Ja, det har faktisk skjedd med den britiske naturfotografen David Slater. Da han skulle sette opp utstyret til en fotoshoot i Indonesia, stjal en ape kameraet hans. Apen tok hundrevis av bilder, deriblant noen selfies som har skapt overskrifter verden rundt (se ett av disse bildene over). Wikimedia, et nettsted som tilbyr fri nedlasting og bruk av bilder, har lagt ut apeselfiene uten hensyn til opphavsrett. De begrunner dette med at dyr ikke kan ha opphavsrett.
Advokatfullmektig Christiin Sangvik-Jebsen fra Media- og kommunikasjonsbransjeteamet i Onsagers tror heller ikke at fotografen Slater eier rettighetene til disse bildene. Slik hun ser det, har apen tatt bildet på egenhånd, uten at det var planlagt. Fotografen Slater har ikke hatt noe bidrag til bildene, og det ville derfor bli feil å gi opphavsretten til fotografen Slater bare fordi det var han som eide kameraet. Når det gjelder opphavsretten skulle den i teorien gått til fotografen, men i dette tilfellet er det et dyr, og dyr kan ikke ha opphavsrett. Det betyr i praksis at bildet ikke ligger under noens opphavsrett, og kan deles fritt på internett uten hverken økonomiske eller ideelle rettighetshensyn.
Så neste gang du tar et bilde, så husk å ta «regien», sier en smilende Christiin Sangvik-Jebsen.
Hva gjelder når bildet er tatt profesjonelt?
Når bildet blir tatt profesjonelt er det andre regler i åndsverksloven som gjelder. Opphavsmannens rettigheter har en økonomisk og en ideell side. Opphavsmannens økonomiske rettigheter omfatter både enerett til fremstilling av eksemplarer og enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, med andre ord enerett til spredning av verket. De ideelle rettighetene gir opphavsmannen krav på å bli navngitt når verket blir nevnt og vern mot krenkende gjengivelse/bruk av verket.
En profesjonell fotograf selger de økonomiske rettighetene, og beholder de ideelle rettighetene som å bli navngitt ved bruk av bildet.
(*1. Rettspraksis på opphavsrett: Laddie, Prescott & Vitoria, The Modern Law of Copyright and Designs, 4th ed, 4.61 p.254).
