Kunstig intelligens (AI) benyttes gjerne i arbeidet med innovasjoner og patentsøknader. Dette er ikke noe nytt. Samtidig kan det være krevende å beskrive bruken av AI i patentsøknaden. Dette bør gjøres på en måte som øker sannsynligheten for at patentet oppnås på bakgrunn av AI-bruken. Erfaring viser at slike beskrivelser har endret seg over tid. Anbefalt praksis i dag er å fokusere på den menneskelige innsatsen bak AI heller enn den kunstige intelligensen.
Patentsøknader er i utgangspunktet krevende dokumenter å sammenstille. De stiller krav til tekniske beskrivelser og innsikt i juridiske forhold. Det vil derfor alltid være hensiktsmessig å søke eksperthjelp før en patentsøknad skal innleveres.
Hva er patent og hvilke krav stilles til en patentsøknad?
Patenter er sentrale elementer i forvaltningen av immaterielle eiendeler (IP) og er avgjørende for å beskytte kreativitet og oppfinnelser av teknisk art. For å få patentert en teknisk løsning må den være ny, ikke bare i Norge, men i hele verden. Den må skille seg ut, og dermed ha oppfinnelseshøyde. I tillegg må den være mulig å gjenskape basert på informasjonen som finnes i patentsøknaden.
Hva er kunstig intelligens (AI)?
Kunstig intelligens (AI) er et overordnet begrep og omfatter alle intelligente systemer. Det finnes fortsatt ikke noen entydig definisjon på hva kunstig intelligens er. Felles for disse kunstig intelligente systemene er at de trenger en input i form av treningsdata, på samme måte som mennesker trenger informasjon i form av sanseinntrykk for at vi skal kunne lære.
Det skilles gjerne mellom to hovedkategorier av kunstig intelligens. 1) De modellene som er regelstyrte og forhåndsprogrammert til å oppføre seg på en viss måte i henhold til et gitt regelsett og 2) de modellene som anvender maskinlæring.
Maskinlæringsmodeller har, til forskjell fra regelstyrte modeller, ingen forhåndsprogrammering som sier at et gitt utfall er riktig, men i stedet lærer modellen slike regler gjennom å trene på store datasett.
- Les også: Trening av AI bryter opphavsretten, men det finnes unntak
- Les også: Kunstig intelligens i norske selskaper etter AI Act (KI-forordningen)
Kunstig intelligens og patentsøknader – før og nå
Tidligere var det vanlig å se patentsøknader som nøye beskrev funksjoner og formål med oppfinnelsen, men som gjerne beskrev selve AI-innsatsen raskt og overfladisk. Grovt sagt stod det gjerne beskrevet at oppfinnelsen skulle ha en funksjon og et formål og at man brukte kunstig intelligens for å oppnå dette.
Etter vår vurdering kan dette i dag være utilstrekkelig.
Så lenge den vesentlige innovasjonskraften er representert av kunstig intelligens, er ikke oppfinnelsen patenterbar med mindre en annen menneskeskapt løsning er beskrevet i tillegg. Hvis en nyvinning skal ha oppfinnelseshøyde, må den representere tiltak utover bruk av kunstig intelligens (IA). Eller så må selve AI-løsningen beskrives såpass inngående at den fremstår som et innovativt element i sammenhengen.
Derfor er det nødvendig for søkeren å gå nøyere inn på den bakenforliggende, menneskelige innsatsen som danner grunnlaget for det AI-genererte elementet i patentsøknaden. Ikke bare beskrive at AI er i bruk.
AI som fremmer menneskelig innovasjon
Det amerikanske U.S. Patent and Trademark Office har publisert retningslinjer for AI og oppfinnerstatus, der hensikten er å fremme menneskelig innovasjon og investering i AI-assisterte oppfinnelser.
Amerikanerne skiller ikke AI fra andre verktøy (som simuleringer) en oppfinner kan bruke i utviklingen av en oppfinnelse. Kort fortalt sier denne veilederen:
- Patentbeskyttelse kan søkes for oppfinnelser der et menneske har gitt et vesentlig bidrag til oppfinnelsen.
- Dette muliggjør bruk av det eksisterende rammeverket for oppfinnerstatus og testen for "vesentlig bidrag".
- Hovedspørsmålet er om personen som er oppført i patentet, har bidratt tilstrekkelig til å kunne anses som oppfinner.
Dette leder til en viktig erkjennelse, nemlig at som patentpraktikere må vi identifisere og beskrive menneskelig oppfinnsomhet når AI er involvert.
Menneskelig innsats bak AI-genererte innovasjoner
Kunstig intelligens baserer seg som nevnt ovenfor på input. Dette kan være enorme sett av data, som tekst eller bilder. Gjennom å se etter mønstre, kanskje også assistert av et sett med regler, kan kunstig intelligens produsere output av verdi, som å foreslå løsninger som hittil har vært utilgjengelige for mennesker.
For at kunstig intelligens skal fungere optimalt, må de nevnte datasettene være optimalisert og strukturert på en måte som gjør at de kan leses og forstås effektivt av maskiner. Dette kan kreve menneskelig innsats. Dermed kan det representere den nødvendige nyvinningen i form av menneskelig innsats som vil kunne utløse et patent.
Altså står vi med to viktige forhold, der ett av dem bør være representert i en patentsøknad basert på AI-generert materiale:
- Data er samlet inn og klargjort for AI-analyse på en ny og bedre måte
- Treningsmetodikken er nyskapende
I så tilfelle vil det være bruken av AI i tillegg til den menneskelige tilretteleggingen som er gjenstand for vurdering og i så fall kan være det som kan bidra til at patentbarhetskravet blir innfridd.
Gir AI nye spilleregler for patentsøknader?
Patentinstituttet har tjent menneskelig innovasjon i århundrer, og tross justeringer, er den grunnleggende ideen fortsatt å belønne oppfinnere ved å gi dem eksklusive rettigheter til oppfinnelsene sine i en begrenset periode. Ingenting av dette er endret, i og med at maskiner ikke kan tildeles patent.
Så spillereglene er ikke endret.
Det som er endret er hvordan vi spiller spillet.
