Norsk oppdrettsnæring skal bli best i verden på fiskevelferd med fokus på FOU og anvendelse av ny teknologi. Dette kan gi nye, spennende vekstområder innen oppdrettsnæringen, men det vil også åpne opp markedet internasjonal med økt konkurranse.
Regjeringens Stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett fra 2015 anslår et vekstpotensial for bransjen på seks-gangeren frem mot 2050, sammenlignet med datidens tall. Det betyr at vi i 2050 vil produsere 7,2 millioner tonn oppdrettslaks og -ørret i Norge.
Skal man nå disse målene, krever det innovasjon på flere områder. Bransjen har allerede utfordringer med lakselus, sykdommer og høy dødelighet. Noe av løsningen på disse utfordringene ligger i bedre vaksineformuleringer og mer skånsom behandling av fisken.
Innovasjon innen fiskevaksine vil gi bransjevekst».
Vekst krever imidlertid et samspill av flere initiativer. I dag er etterspørselen etter norsk oppdrettsfisk ofte større enn produksjonen. Norges langstrakte kystlinje har vært et naturgitt konkurransefortrinn, men flere steder mener man at det ikke er rom for flere anlegg ved land. Det betyr at vi trenger andre alternativer for å tilrettelegge for den planlagte storveksten. Det finnes flere muligheter, som å utvide og fortette på landnære lokasjoner, utvide til havs eller satse på landbaserte anlegg.
Fiskevelferd – så vi kan se laksen i øynene
Alle løsningene forutsetter at Norge fortsetter å være et foregangsland. Tidligere i desember var vi på TEKMAR, Norges største konferanse for innovasjon i havbruksnæringen, hvor fiskevelferd 2.0 var hovedtema. Her var fokuset rettet mot Norges rolle som en innovatør for å bruke teknologien for å sikre økt fiskevelferd, slik at vi kan «se laksen i øynene». Bransjen må utvikle seg på flere områder samtidig, og det er krevende: Vi trenger nye løsninger som kan øke produksjonen, effektiviteten og fiskevelferden, samtidig som miljøaspektene ivaretas. De mest nærliggende løsningene for økt produksjon har alle fordeler og ulemper:
Utvidelse av landnære lokasjoner
I noen fjorder og deler av kysten mener man allerede at det er for høy tetthet av oppdrettsanlegg, som skaper utfordringer både knyttet til forurensing og smitte av sykdom og lus. Noen kommuner har lagt restriksjoner på at utvidelser må skje i lukkede anlegg, fremfor de åpne, som er vanlige i dag. Muligheten til å utvide på landnære lokasjoner i sjøen synes å være begrensede.
Flytte oppdrett til havs
Norge har store havområder som med tilpassede anlegg kan gi gode lokasjoner for oppdrett. Oppdrettsanlegg langt fra land vil være svært utsatte for naturkrefter og er vanskeligere tilgjengelig, noe som stiller store krav til utforming av anleggene og metoder for å fôre og røkte fisken. For eksempel bør man ha væruavhengige systemer for å sikre at fisken får mat, medisiner og riktig behandling. Norske aktører er allerede langt fremme i å prøve ut denne type anlegg.
Utenfor kysten av Trøndelag har SalMar satt én million laks i verdens første offshore oppdrettsanlegg, kalt Ocean Farm 1, som nå er i gang med en to-årig pilotperiode. Anlegget er halvt nedsenkbart, utnytter nye teknologier, og har blant annet mulighet til å mate fisken på 8-10 meters dybde for å unngå utfordringer med røff sjø og lakselus i overflaten. Dette prosjektet vil ha stor betydning for den videre utviklingen av offshore oppdrettsanlegg, tror vi.
Flere landbaserte anlegg
Landbaserte anlegg har mange fordeler. Man fjerner faren for rømning, får full kontroll over inn- og utløp av vann og tilhørende temperaturer og oksygenforhold, i tillegg vil det være enklere å iverksette tiltak ved sykdom. Med begrensinger rundt konsesjoner på landnære anlegg er også dette en gylden mulighet å øke volumet ved å investere.
Vi ser samtidig at anleggene foreløpig har høye driftsutgifter og fiskedødelighet som presser marginene. Man har også utfordringer knyttet til materialvalg i anleggene, tilgang på energi og infrastruktur for å pumpe vann inn og ut av anleggene, samt andre HMS-krav enn tradisjonelle, landnære anlegg.
Derimot mener mange nå at teknologien har kommet så langt at man kan komme i mål med en driftsmodell og fiskekvalitet på landbasert oppdrett som kan matche og til og med slå landnære anlegg.
Innovasjon og IP i oppdrettsnæringa
Innovasjonstakten er høy i den norske oppdrettsnæringen, og leverandørindustrien jobber på spreng for å utvikle løsninger som kan legge til rette for vekst knyttet til disse alternativene. Nyskapingen krever en strategisk tilnærming til immaterielle verdier (IP) og -rettigheter (IPR), slik at man sikrer konkurransefortrinn og vet hvilket handlingsrom som finnes opp mot andre virksomheters innovasjonsarbeid.
Ta en IP-sjekk for oppdrettsnæringen som gir deg en oversikt over hvor i din virksomhet du har viktig IP som kan sikres og styrkes ytterligere.
Økt konkurranse med landbasert anlegg
Med en satsning på landbaserte anlegg, endres konkurransesituasjonen. Den norske kystlinjen har i seg selv vært et naturgitt konkurransefortrinn for Norge. Når anleggene flyttes på land, åpner det opp for oppdrett i helt nye markeder. Man kan produsere fisk i områder som normalt ikke har naturlige forhold for atlantisk laks. Ved å flytte produksjonen nærmere store markeder, blir transporttiden kortere og fiskekvaliteten bedre. Det gir fordeler for norske aktører som er langt fremme i utviklingen, men man vil utvilsomt oppleve vesentlig økt konkurranse internasjonalt når landbasert oppdrett kan drives kostnadseffektivt med god helse og kvalitet på fisken.
For å sikre at Norge sitter i førersetet også i fremtiden, vil det være avgjørende å jobbe strategisk smart med å sikre teknologien som muliggjør et kostnadseffektivt landbasert oppdrett. Det bør etableres en kvalitetsstandard som vanskelig kan følges uten tilstrekkelig nivå på teknologien knyttet til anleggene. Næringen bør satse på omdømmebygging rundt den nye teknologien, med fokus på hvordan ny teknologi og nye produksjonsformer skal sørge for best mulig helse og kvalitet på fisken.
Ta eierskap til fremtidens løsninger og forretningsmodeller
Innovasjon i opprett vil krever store investeringer. I det internasjonale markedet er Norge fremst i verden på utvikling og bruk av teknologi innen oppdrett. Denne posisjonen bør styrkes med en solid IP-strategi. Da kan norske aktører gjøre god forretning både på oppdrett, smarte forskningsmodeller og salg, leie og lisensiering av utstyr i det globale markedet. Selv om konkurransen så langt ikke er stor knyttet til landbasert oppdrett, er det viktig å forutse utviklingen, og sørge for å ha eierskap til fremtidens løsninger.
Også ved innovasjon knyttet til havbaserte anlegg er det viktig å avklare eierskap til nye teknologier. Ikke minst kommer nye problemstillinger knyttet til hvilket farvann man er i og tilhørende rettighetssituasjon: det vil variere om man er innenfor kontinentalsokkelen, økonomisk sone eller i internasjonalt farvann. Konsesjoner og myndighetenes retningslinjer legger også føringer for utviklingen.
Få oversikt over IP-landskapet
Det kan være vanskelig å få oversikt over muligheter og fallgruver i IP-landskapet, særlig når man går opp nye stier. Onsagers’ bransjeteam for havbruk og fiskeri har bred tverrfaglig kompetanse, og kjenner bransjen inngående, etter mange års arbeid med immateriell eiendom og -verdier i en av Norges mest innovative bransjer.
Blant annet vil teamet kunne gjøre analyser av IP-landskapet rundt deres FoU-prosjekter og innovasjoner og gir råd om handlingsrom, retning for utviklingsprosjektene, og om hvor og hvordan man bør søke patent eller andre immaterielle rettigheter.
