Norsk fiskerinæring ønsker å være representert med sterke varemerker internasjonalt. Næringen fokuserer nå på bærekraft, innovasjon og et solid omdømme.
På årsmøtet til Sjømat Norge den 5. og 6. april 2016 var sjømatnæringen samlet. Møtet var preget av optimisme og utålmodighet. Næringen er spådd en lysende fremtid, men de trenger å ta tak i volumbegrensningene som lakselusen har påført næringen. På årsmøtet var det stemning for å øke volumet uten å ha fått bukt med lakselusen, noe som var et tydelig tegn på utålmodigheten som næringen sliter med og som kan ha negativ effekt på omdømmet.
Skal fiskenæring lykkes i det lange løp, må man ha en bærekraftig utvikling av næringen.
En attraktiv investering
DNBs investeringssjef innen sjømatnæringen, Harald Serck-Hanssen, kunne på årsmøte for Sjømat Norge melde om gode utsikter for videre vekst. Det ble løftet frem at næringen har et produkt med stor etterspørsel, en god evne til å innovere og at «det grønne skiftet har et blåskjær», noe som gir næringen gode kort på hånden når den skal reguleres. Sjømatnæringen er dessuten «motsyklisk» i forhold til oljenæringen, noe som er et interessant bilde for de som ville flytte sine investeringer fra olje til sjømat.
For øvrig var budskapet ganske klart fra investeringssjefen; dersom næringen skal lykkes på børs, må sjømatnæringen også være mer opptatt av å bygge en sterk merkevare med fokus på godt omdømme og bærekraftig utvikling.
Negativt miljøfokus i media skader omdømmet
Man ser at laksens omdømme er vesentlig bedre enn selve næringens omdømme, noe som viser at det ikke er noe galt med produktet, men hvordan næringen historisk har hatt utfordringer med å håndtere sitt omdømme.
På konferansen Havbruk 2016 presenterte samfunnsforsker ved NTNU, Marit Schei Olsen, en innholdsanalyse av «Lakseoppdrett i media i perioden 2012-2014». Analysen viser hvordan media påvirker næringens agenda og fokuset i opinionen. Det viste seg at miljøaspektet dominerte i media, hvor det var langt flere negative enn positive oppslag. Hovedfokuset var preget av temaene lakselus, rømming og forurensning.
Et negativt omdømme påvirker forbrukernes valg, politikernes prioriteringer og rammevilkår. I analysen til Marit Schei Olsen kunne hun vise til at politikere og forvaltere i hovedsak dessverre fokuserte på de samme negative miljødimensjonene og i liten grad fokuserte på alt det positive som skjer i næringen innen teknologiutvikling, innovasjon, verdiskapning og det faktum at laks er næringsrik, sunn og god mat.
Fiskerinæringen må være flinkere til få frem deres mange positive sider som innovasjonsevne, fiskens ernæringsmessige sider samt næringens bærekraftige arbeid. Da vil næringen få det omdømmet den fortjener!
Varemerke i internasjonalt farvann
Når norsk fisk serveres i utlandet skal merkingen «norsk fisk» være et viktig kvalitetsmerke som bør fremheves og også vernes om. Onsagers jobber med flere kunder som har et internasjonalt fotavtrykk. Å sikre bedriftens immaterielle rettigheter gjennom et registrert varemerke har vist seg å være meget viktig. Når norske bedrifter kan tilby prima varer opplever man ofte at internasjonale konkurrenter rask benytter enhver anledning til å kopiere positive attributter som logo, varemerke samt tekniske løsninger.
Vi i Onsagers mener også at næringen gjennom Sjømat Norge og Norges Sjømatråd bør jobbe strategisk med merkevarebygging av norsk sjømat via varemerkeregistreringer og ikke minst internasjonalt anerkjente ordninger om beskyttede betegnelser, forklarer advokat Eirik Rødsand.
Ordningen med beskyttede betegnelser gir næringen mulighet til å beskytte produktbetegnelser på mat på bakgrunn av produktets opprinnelse, geografi og tradisjonelle særpreg. Champagne er et eksempel på dette. Kun musserende vin fra produsenter i det det geografisk begrensede området Champagne i Frankrike, kan merke vinen som Champagne.
«Lokalprodusert norsk laks og lofotskrei burde sidestilles med betegnelse som Champagne fra Frankrike og Parma-skinke fra Italia med beskyttede betegnelser», sier Advokat Erik Rødsand.
Et annet eksempel er skinke fra Parma i Italia. Så lenge produsentene innenfor disse gitte geografiske områdene er nøye med kvalitet og merkevarebygging, vil forbrukerne på sikt velge disse produktene, også til tross for høyere pris. Produkter som er vernet gjennom beskyttet geografisk betegnelse vil anerkjennes som unike, originale og for å ha en særlig gitt kvalitet. Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som kan bidra til å sikre at også norsk sjømat får den beskyttelsen og anerkjennelsen produktene virkelig fortjener.
Les mer om Havbruksnæringens utfordringer og muligheter i utlandet
