Norge har en lang og historisk tilknytning til havet. Fra store fiskebestander til rike oljeforekomster - ressursene ved kysten har lagt mye av grunnlaget for den velferden vi opplever i dag.
Men verken fisken eller oljen er lett tilgjengelig. I møte med krevende forhold ville ikke disse ressursene kommet oss til gode uten menneskene som var villige til å trosse vær og vind. Helt fra vikingtidenes langskip frem til dagens moderne LNG-fartøy har nordmenns evne til å beherske havets krefter vært betinget av kunnskap og teknologi. Selv om vi er velsignet med store forekomster av fisk og olje, kommer vår største fordel i form av nettopp denne menneskelige kapitalen.
Bærekraftig innovasjon
I en internasjonal og svært konkurranseutsatt bransje, har menneskenes kamp mot naturkreftene bidratt til at Norge er blant verdens største sjøfartsnasjoner.
Naturen setter fremdeles skip og mannskap på prøve, men en av nåtidens største utfordringer er hvordan vi skal ta vare på naturen. Sammenlignet med andre fremkomstmidler er transport med skip energieffektivt, og fokus på kostnadsreduksjon i skipsbransjen har gitt positive resultater for miljøet i form av redusert drivstofforbruk. Men økt effektivisering og kostnadsreduksjon går ikke alltid hånd i hånd med miljøhensyn, og sterk konkurranse fører til at mange aktører legger seg på et minimumsnivå av miljø- og bærekraftskrav. Med økt globalisering vil også behovet for transport øke, og når 90% av all verdenshandel foregår med skip, er det viktig å minimere de negative effektene skipstransporten har på miljøet. Større fokus på miljø og bærekraft har nå gjort at myndigheter over hele verden har begynt å ta grep ved å innføre strengere internasjonale miljøkrav.
Reguleringer som drivkraft for bærekraftig innovasjon
Det finnes flere studier som viser at reguleringer skaper et sterkt insentiv for å innovere. Det skaper et behov i markedet for ny teknologi som er konkurransedyktig. På en annen side vil utvikling av grønn skipsteknologi også gjøre strengere reguleringer mulig. Utfordringen med internasjonale miljøkonvensjoner er at det går lang tid før de ratifiseres, og at de ofte inneholder klausuler som fører til at implementering blir utsatt om den nødvendige teknologien ikke er tilgjengelig.
Myndighetene i industrialiserte land har lenge vært pådrivere for at IMO (International Maritime Organization) skal innføre strengere reguleringer, og det er tydelig at flere og strengere miljøkrav kommer. Dette påvirker hele den internasjonale skipstrafikken. Tradisjonelt har det ikke vært ansett som lønnsomt å være «first mover» i skipsbransjen. Ved å legge seg på et minimumsnivå lar man andre ta risikoen med å investere tid og penger i ny teknologi. Men det begynner nå å bli tydelig, spesielt i industrialiserte land, at strengere miljøreguleringer er en fordel for de aktørene som har kunnskapen og ressursene til å utvikle ny og konkurransedyktig teknologi.
Ettersom skip typisk har en levetid på 30 år, er det sannsynlig at miljøkrav vil bli strengere og mer harmoniserte før dagens nybygde skip sendes til opphugging. For å møte morgendagens miljøkrav trengs det bærekraftig innovasjon og teknologi som ikke bare oppfyller kravene, men samtidig er konkurransedyktig. Og i denne etterspørselen ligger det et stort potensial.
Her har norske myndigheter lenge vært en pådriver, noe som blant annet ble nedfelt i havstrategien fra 2019: Strategien la opp til investeringer i kunnskaps- og teknologi utvikling i den maritime sektoren, og punktene som spesielt ble trukket fram var innovative blå næringer og grønn ferdsel til havs.
Strengere internasjonale miljøkrav betinger bærekraftig innovasjon
Skipsfart er energieffektiv målt i tonn vare fraktet pr kilometer. Likevel står skipstransport for omtrent tre prosent av globale CO2-utslipp. Og uten vesentlige reguleringer er dette tallet spådd å vokse til 13% innen 2050 i takt med økt transportbehov.
Eksos og CO2-utslipp utgjør kun én av flere typer forurensing fra skip. De negative konsekvensene ved utslipp av ballastvann har også fått mye oppmerksomhet de siste årene. I tillegg kommer utfordringer knyttet til søppel, antibegroingsmidler og kloakkutslipp.
IMO har ikke latt dette gå upåaktet hen, og har jobbet for å få på plass regulering som minsker forurensing. Flere restriksjoner er allerede på plass, og det er forventet at enda flere trer i kraft med skjerpede krav i løpet av de neste ti årene. Senest i 2023 kom den nye reguleringen som måler energieffektiviteten til fartøy. Dette for å gi bedre sporbarhet og ansvar på skipseiere.
Luftforurensing
Lovlig grense for svovelinnhold i marint brensel ble redusert til 3,5 prosent fra 2012. Grensen ble ytterligere redusert til 0,5 prosent i 2020. I tillegg til dette finnes flere ECA- områder (Emission Control Areas) der grensene for lovlige utslipp er langt strengere. I 2015 ble det innført krav til maksimalt 0,1 prosent svovelinnhold i marint brensel innenfor ECA områdene. Disse områdene omfatter Østersjøen, Nordsjøen samt langs kysten i Canada og USA. I fremtiden er det også mulig at ECA områdene utvides til Japan, Singapore, Middelhavet og langs med hele Norskekysten. I tillegg er det krav til redusert utslipp av nitrogenoksider i ECA-områdene i Nord-Amerika.
Det er to måter å møte kravene fra IMO på. Enten installere et eksosrensesystem (scrubber) eller benytte alternative brensler med lavt svovelinnhold. Fordelen med scrubbere er at billig høysvovel-brensel fremdeles kan benyttes, men de er dyre og kompliserte å installere. Dette har ført til stor etterspørsel etter brensler med lavt svovelinnhold, og det har vært stilt spørsmål til hvorvidt det vil være mulig å dekke denne etterspørselen for hele verdensflåten.
Kart over utslippsregulerte områder (ECA) under IMO Annex VI
https://hydramotion.com/uploads/view/20200115150954_SOMWME-whitepaper_Sulphur-p2.pdf
De siste årene har det vært høyt fokus på alternative drivstoffer, og spesielt ammoniakk har blitt forespeilet en lovende rolle i en verden der det er nullutslipp fra skipsindustrien. Det er allikevel flere teknologiske hindre som gjenstår, men samtidig store muligheter for ny innovasjon. Desto viktigere blir det å sikre at man har handlingsrom til denne teknologien og beskytte nye utviklinger som blir gjort.
Ballastvann
For alle skip kjølstrukket etter 8. september 2017 stiller IMO krav til godkjent ballastvannsutstyr om bord. Ballastvannskonvensjonen har drøyd lenge med ratifisering, så i mellomtiden har den amerikanske kystvakten innført egne regler som stiller vesentlig høyere krav enn IMOs regler. Foreløpig er det svært få typer ballastvannsutstyr som møter både USCGs strenge krav og IMO kravene.
Norsk kunnskap – vårt største konkurransefortrinn
Det er tydelig at fremtidens skipsbransje kommer til å være preget av miljøvennlige løsninger. Satsing på grønn skipsfart vil handle om å tilpasse seg nye rammebetingelser og skape et konkurransefortrinn gjennom bærekraftig innovasjon. De som velger å legge seg på minimumskravene, henger etter, og vil slite med å omstille seg.
Ved å utnytte den kompetansen og innovasjonsviljen som finnes i Norge kan vi sikre et teknologisk forsprang og utvikle en bærekraftig bransje i årene fremover. Norske bedrifter ligger allerede i front med utvikling av gassdrevne energieffektive lavutslippsmotorer, nye skrog- og propelldesign, bruk av gass, batterier og brenselceller, for ikke å snakke om autonome skip og digitalisering.
Men Norge er et høykostland, og det har lenge vært en trend at industri og produksjon blir outsourcet til billigere land. Samtidig har de siste årenes automatisering vist den motsatte trenden – insourcing. Innenfor skipsbransjen i Norge er det kunnskapstunge bedrifter som jobber med kompleks teknologi som har klart seg best i møte med globalisering. Så lenge lavkostland ikke har den samme kunnskapen og teknologien, har norske bedrifter fremdeles et stort fortrinn. Vi ser også at utviklingen med digitale tvillinger stiller store krav til kompetanse, som kan være lettere å finne her i landet.
Men å tro at andre ikke vil klare å kopiere norske løsninger og innovasjon er i beste fall naivt. Uten et bevisst forhold til hvordan produktutvikler forvalter sine immaterielle rettigheter vil utenlandske aktører kjapt utnytte muligheten til å høste inn fruktene av sitt arbeid.
IPR som nasjonalt konkurransefortrinn
Det har tidligere vært skepsis til hvorvidt det er mulig å håndheve IPR (immaterielle rettigheter) i verdens tre største skipsbyggernasjoner; Japan, Sør-Korea og Kina. Japan og Sør-Korea har begge et modent og velfungerende myndighetsapparat, mens Kina har en positiv utvikling hvor stadig flere utenlandske bedrifter opplever at konflikter blir håndtert seriøst. Disse er også blant de topp fem landene i verden der det søkes flest patenter, og spesielt Sør-Korea har et stort fokus på søknader innenfor skipsbygging og miljøteknologi. Tre av Sør-Koreas største skipsbyggingskonsern åpnet i 2015 for at mindre lokale aktører kan få tilgang til deres portefølje på 2,500 patenter innenfor miljøvennlig skipsteknologi for å styrke den nasjonale maritime klyngen. Siden den gang har Sør-Korea tatt plassen som den fremste produsenten av miljøvennlige skip.
Det er positivt at norske myndigheter og skipsindustrien ser verdien av å investere for å opprettholde et teknologiforsprang i den maritime næringen. Investeringer i miljøvennlig teknologi kommer utvilsomt hele verden til gode. Men for å oppnå bærekraftig avkastning på disse nasjonale investeringene er det viktig å være bevisst på hvilke muligheter som går tapt hvis vi ikke tar eierskap til teknologien.
IPR – bærekraftig innovasjon og avkastning
Som følge av strengere miljøreguleringer åpner det seg gode muligheter for nye konkurransedyktige løsninger. Det er stor innovasjonskraft i den norske maritime klyngen, og det er i utviklingen av verdensledende teknologi vi henter våre fortrinn.
Både myndighetene og industrien er samstemte om at det må investeres i grønn teknologi og bærekraftig innovasjon for å møte endringene i skipsbransjen. Vi går i retning av en verden der kunnskap og teknologi blir viktigere, og det er avgjørende å ha en klar strategi på hvordan denne kunnskapen skal omsettes til verdier.
For å sikre at investeringene som gjøres i utvikling av grønn kunnskap og teknologi skal gi en avkastning som kommer norske bedrifter til gode, må det tas grep på et så tidlig stadium som mulig.
Ved å ta eierskap til resultatene som kommer fra satsing på miljøvennlig teknologi vil Norges maritime bransje kunne posisjonere seg som foretrukket leverandør av de mest konkurransedyktige løsningene i møte med nye miljøkrav. Investeringene vi gjør nå vil da gi avkastning som på sikt kan bidra til å opprettholde konkurransefortrinnet vårt på det internasjonale markedet.
