EU setter nye krav til bærekraftsrapportering for fiskeri og andre industrier. I utgangspunktet gjelder disse for selskaper av en viss størrelse, men disse må også rapportere på mindre underleverandører. Dermed gjelder de nye reglene for langt flere enn først antatt, og disse må etter vår vurdering innovere og ta eierskap til innovasjonen. Dette skaper muligheter, og må ikke kun ses på som hindringer.
EUs bærekraftsdirektiv (EU Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD) setter krav til bedrifter om at de skal rapportere mer enn finansielle opplysninger. De skal også rapportere på en rekke parametere knyttet til bærekraft. 2024 blir det første rapporteringsåret.
«…to disclose information on their risks and opportunities arising from social and environmental issues, and on the impacts of their activities on people and the environment.»
- Fra EUs bærekraftsdirektiv.
I første omgang gjelder direktivet for de aller største selskapene innenfor EU/EØS-området. Det er likevel rimelig å forvente at store aktører krever at underleverandørene følger direktivet selv om de ikke er direkte omfattet av det, siden de store er pålagt å inkludere underleverandører i rapporteringen.
Altså gjelder det ikke lenger bare de store, men også SMB-er og foretak av en størrelse vi typisk finner her i landet. I prinsippet vil det kunne påvirke aktører langs hele verdikjeden, ned til små enkeltpersonforetak. Det vi også kunne påvirke småbedriftenes konkurransesituasjon ved at større aktører kun vil samarbeide med leverandører som kan levere den ønskede dokumentasjonen.
- Se våre bransjesider: Havbruk og fiskeri
Dokumentert bærekraftig innovasjon
Et eksempel kan være en norsk bedrift som produserer fiskegarn og leverer til større aktører. Denne norske bedriften vil, ved at den er en underleverandør til et selskap som omfattes av bærekraftsdirektivet, forventes å dokumentere hvordan garnet er produsert, garnets CO2-avtrykk, sosiale forhold ved produksjonen, hvordan garnet brukes og slites, og hvordan avhendes etter at det er utslitt, for å nevne noe. Selvsagt med et bærekraft-perspektiv hele veien.
Det som tidligere var avfall, må nå kanskje resirkuleres. Dette igjen må beskrives og dokumenteres. Beskrivelsen av dette skal tilpasses EUs taksonomi, som gjør det lettere for myndighetene å skille grønnvasking fra reell bærekraftig drift.
Dette vil nødvendigvis føre til innovasjon i tilfellene der prosesser og produkter ikke etterlever regelverket (er compliant) i dag. Nye behov krever nye løsninger, og disse kan være patenterbare, ha et distinkt varemerke eller et nytt design som skiller det fra andre. Gitt at innovasjon oppstår, vil det være viktig å ta eierskap til denne innovasjonen.
Kravene fra EU kan ses som brysomme pålegg, men det vil være en defensiv innstilling. Vi tror kravene representerer en mulighet for norske bedrifter. Den tenkte produsenten av fiskegarn må nå gjennomgå hele produksjonsprosessen og analysere garnets livsløp, og det er her mulighetene oppstår som følge av EUs nye krav. Nye ingredienser må vurderes, alternative produksjonsmetoder dokumenteres. Kanskje oppstår nye varemerker og patenter.
Bærekraftig innovasjon i praksis
Vi ser stadig denne innovasjonskraften i Norge. Ta som eksempel Aker Biomarines fiske etter krill nært Antarktis. Det er mange utfordringer forbundet med bifangst ved å ta trålen opp og ned av havet, så man ønsker å ha trålen nede så mye som mulig. Her har Aker Biomarine utviklet en metode for å tømme trålen uten å heise den opp til overflaten. Det hele foregår ved hjelp av en sugeslange som fører tilbake til trålfartøyet. En norsk oppfinnelse som løsning på en utfordring i virksomheten.
- Les mer om patentet: Fremgangsmåter og anordninger ved flytende trål (Patentstyret)
Ta eierskap til bærekraftig innovasjon - av hensyn til konkurransekraften
Det er viktig for konkurransekraften til et selskap å ta eierskap til innovasjonen og den nye teknologien som oppstår i en utviklingsperiode lik den vi forventer. Å ta eierskap kan bety patentering eller å benytte andre verktøy for IP-relatert kartlegging, strategi og registrering.
Onsagers har juridisk og teknisk kompetanse som kan støtte deg i kartleggingen og gi råd om strategisk bruk av IP-registreringer.
Registrering av rettighetene knyttet til immaterielle eiendeler vil kunne styrke konkurransekraften i selskapet fordi det vil kunne frembringe metoder og teknologi som andre ikke innehar, og dermed vil selskapet kunne profittere på dette.
Tilsvarene vil en bedrift som ikke er med på utviklingen kunne oppleve å bli skadelidende i konkurransesammenheng, siden den kanskje ikke har lov å gjøre det andre gjør i mangel på retten til å bruke patentert teknologi.
Vi tror at de kravene som i dag blir satt til norske fiskeribedrifter kommer til å føre til spennende innovasjoner, og vi tror at norsk næringsliv, med sitt høye kompetansenivå, kommer styrket ut av denne tiden, som kanskje kan virke krevende, men som vil skjerpe konkurranseevnen vår.
