Energikommisjonen har lagt fram sin rapport om norsk energiproduksjon. Tittelen viser tydelig hva kommisjonen mener vi trenger i energi-Norge: Mer av alt – raskere. Vi er fristet til å døpe om rapporten til Mer av alt – særlig innovasjon. Det kommer til å påvirke produktene og tjenestene dine, og du må innovere.
Energikommisjonen hadde mandat til å se på det langsiktige perspektivet for norsk energipolitikk. Selv om linjene er lange, mener kommisjonen at Norge har dårlig tid og at tempoet i norsk energiproduksjon må opp. «Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før» står det i rapporten.
Energi fra fornybare kilder som sol, vind og vann bør øke med 40 TWh og det bør være mulig å spare 20 TWh med bedre energieffektivisering innen 2030, mener Energikommisjonen.
- Les mer: Energikommisjonens rapport (Regjeringen.no)
- Les mer: Dette er konklusjonene fra utvalget som skal løse strømkrisen (Aftenposten.no)
Kommisjonen hevder Norge risikerer å gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år om det ikke tas grep. Bakteppet er kjent: Økende energibehov, energikrise i forbindelse med krig i Europa, klimaendringer og det grønne skiftet: «Ny grønn industri skal etableres. Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid.» står det å lese i rapporten.
Når noe nytt skal etableres, må noe nytt skapes. Produktene og tjenestene som har vært gode nok til nå, er ikke det lenger. Med det taktskiftet som skisseres i rapporten er det behov for innovasjon og for kommersialisering av denne innovasjonen.
Innovasjon og innovative løsninger er nevnt elleve ganger i rapporten, hvilket understreker innovasjonens plass i utvikling av nye energiløsninger.
For norske bedrifter er det nå avgjørende at innovasjon og immaterielle ressurser blir til immaterielle eiendeler og rettigheter gjennom en robust strategi som lar seg konvertere til økonomisk verdi. En slik strategi kaller vi en IP-strategi, der en tar utgangspunkt i bedriftens immaterielle eiendeler og aktiva (IP/IA), som langt kan overstige de materielle, håndfaste verdiene.
En IP-strategi utarbeides så på bakgrunn av:
- selskapets immaterielle verdier
- satt i sammenheng med markedssituasjon og handlingsrom og
- i tråd med forretningsplan, definerte IP-mål og visjon.
Med dette kan dere finne frem til riktig bruk av IP-verktøy for å sikre bedriftens konkurranseposisjon – som for eksempel patent-, varemerke- og/eller designbeskyttelse eller til og med hemmelighold.
Foreslåtte tiltak krever innovasjon
Kommisjonen foreslår en rekke tiltak, som alle rimeligvis vil kreve stor grad av innovasjon for å kunne realiseres.
- Energieffektivisering
- Havvind langs hele kysten
- Vindmøller langs veiene
- Fortsatt vern av vassdrag
- Ingen satsing på kjernekraft
- Utredning av utenlandskabler
Alle som leser rapporten, eller har tatt del i debatten etter framleggelsen, ser tiltakene i sitt eget perspektiv, og vil vektlegge ulike momenter deretter. Byggenæringen vil legge vekt på energieffektivisering av bygg. Sol- og vindkraftnæringene vil understreke betydningene av nettopp sol og vind. CCS-næringen vil vektlegge effekten av karbonfangst og -lagring.
Det interessante er at alle vil ha rett. For her er ikke enkelttiltak nok, her må det betydelige tiltak til på bred front.
Rapporten viser behovet for innovasjon
Når vi i Onsagers leser rapporten, er det spesielt ett moment som står tydelig fram: Behovet for innovasjon. Umiddelbart ser vi potensialet i f.eks:
- Nye og bedre vindmølleblader
- Smartere kraftnettverk
- Snø- og isfrie solcellepaneler
- Bedre og mer bærekraftige batterier
I det hele tatt: Alt du kan tenke deg av nye og bidragsytende løsninger i tråd med det grønne skiftet. Alle disse løsningene vil være norske bedrifters konkurransefortrinn i tiden som kommer. I tillegg kommer det som ligger i innovasjonens kjerne, nemlig det vi ikke kjenner til i dag, men som kommer som noe nytt og som løser en utfordring eller realiserer en mulighet.
Strukturering og kommersialisering av innovasjon
De nevnte fortrinnene må ivaretas i form av immaterielle eiendeler (IP) og immaterielle rettigheter (IPR). Vi ser av utviklingen de siste tiårene at de aller største verdiene (80 prosent) i et selskap er knyttet til immaterielle aktiva (IA). Riktig håndtering av immaterielle aktiva kan gi store fortrinn dersom dere konverterer immaterielle aktiva til immaterielle eiendeler (IP), som beskrevet over.
Det vil neppe være regningssvarende å produsere for eksempel vindmølleblader i høykostlandet Norge, men norske bedrifter besitter nok kompetanse til at disse bladene kan utvikles, patenteres og designes i Norge og likevel altså skape betydelige verdier i et globalt marked.
Dermed ligger ikke lenger majoriteten av verdiene i håndterbare eiendeler, men i immaterielle designrettigheter, patenter, varemerkerettigheter osv., i tillegg til human- og strukturell kapital. Dette krever en IP-strategi. Onsagers har lang erfaring og kompetente rådgivere som kan bistå i en slik prosess.
Det har selvsagt kommet kritiske bemerkninger til kommisjonens konklusjoner, også fra kjernekraftinteresser. Forslaget er nå ute på høring, men i skrivende stund foreligger det ingen høringssvar fra de tyngre aktørene.
Uttalelser i media fra opposisjonen på Stortinget tyder på at det er politisk støtte for et tydelig temposkifte. LO, som blir lyttet nøye til i det største regjeringspartiet stiller seg også bak kommisjonens hovedkonklusjon. LO og NHO, som begge hadde medlemmer i kommisjonen har skrevet en felles kronikk der de støtter kommisjonen.
Høringsfrist for rapporten er 2. mai.
