5 «takeaways» om patent i et lavvoperspektiv

Lavvoen er i utgangspunktet et eldgammelt telt som er altfor stort og tungt til å bære med seg. Utviklingen av nye materialer de siste 30 årene har gjort det mulig å lage lette enstangslavvoer med den samme fordelen som tidligere – mulighet til å fyre bål inne i teltet. Hard konkurranse har også i dette markedet ført til fokus på innovasjon, og dermed også fokus på beskyttelse av egen innovasjon.

5 «key takeaways»

• Lærdom 1: Selv små teknologiske fremskritt kan ha stor verdi
• Lærdom 2: Selv om man har innlevert patentsøknad så betyr ikke det at man ikke kan gjøre inngrep i andres rettigheter
• Lærdom 3: Patenter kan brukes til å fjerne konkurrenter fra markedet
• Lærdom 4: Det kan være mulig å designe seg rundt patenter
• Lærdom 5: Utløpte patenter kan være en god kilde til inspirasjon i produktutvikling

I etterkrigstidens Norge begynte folk etter hvert å få mer tid og interesse for å dra på turer i skogen og på fjellet. Lettere vanntette materialer gjorde det mulig for Helsport å introdusere verdens første tunneltelt i 1970. Etter hvert ble materialene også varmebestandige.

Lavvoen har et praktisk problem. Den har en åpning i toppen for å slippe røyk fra bålet ut. Imidlertid vil også regn komme inn i teltet gjennom denne åpningen. For å løse dette problemet hadde de første lavvoene en topphatt som kunne åpnes/lukkes ved å justere barduner festet til utsiden av lavvoduken.

Man skulle kanskje tro at dette var en oppgave som var fullt ut håndterlig for en godt voksen, gangfør og (i egne øyne) barsk mann – den typiske lavvokjøperen.

Bengt Grahn i Tentipi fant en løsning på dette problemet – en innvendig lukkbar topphatt som åpnes og lukkes ved å stramme og slakke barduner festet til innsiden av lavvoduken.  Tentipi innleverte patentsøknad på løsningen i 1991 og fikk etter hvert patent i flere land. Det viser seg at markedet ønsker denne løsningen, og salget av lavvoer fra Tentipi går bra (Takeaway 1).

Andre aktører starter også produksjon og salg av lavvoer, deriblant Simenstad (1995) og Helsport (1996). Simenstad sin lavvo har en noe annerledes innvendig lukkbar topphatt og innleverer patentsøknad på sin egen løsning – som blir godkjent. Helsport lanserer sin første enstangs lettvektslavvo uten innvendig lukkbar topphatt.

I 1998 saksøker Tentipi Simenstad for patentinngrep. Partene møtes i retten og av dommen fremgår det at Simenstad gjør inngrep i Tentipi sitt patent. Simenstad sitt patent vurderes til å være et såkalt avhengighetspatent av Tentipi sitt patent – for å drive kommersiell virksomhet må selskapet likevel ha tillatelse fra Tentipi – noe de ikke får. Simenstad legger ned sin aktivitet og Tentipi er igjen de eneste som selger denne løsningen (Takeaway 2 og 3).

I 2006 innleverer Helsport en patentsøknad på en alternativ innvendig lukkbar topphatt, og starter å selge lavvoer med denne løsningen. Nå er det altså to aktører som selger slike løsninger. Vi kjenner ikke til at det har vært noen tvist mellom Helsport og Tentipi – men vi kan vel anta at Helsport har fått noen til å gjøre en vurdering av sin løsning før de lanserte den (Takeaway 4).

I dette tilfellet tok det altså 15 år før noen klarte å designe seg rundt Tentipi sitt patent.

I 2012 utløp Tentipi sitt patent. Det er nå fritt frem for alle å anvende Tentipi sin tekniske løsning.

Rett etter at patentet er utløpt lanserer Bergans sin første enstangs lettvektslavvo med innvendig lukkbar topphatt (Takeaway 5).

Teltprodusentene har kanskje lært litt om hvordan patenter kan brukes til å holde konkurrenter vekk – vi har de senere årene sett flere patentsøknader innenfor dette området som fokuserer på tekniske detaljer på lavvoer og andre typer telt.