En god IP-strategi har mange fleksible verktøy som kan brukes for å sikre kontroll over de immaterielle eiendelene (IP) i en mobilapp. Det legges mye ressurser i å utvikle og markedsføre nye apper, men det finnes også utstrakt kopiering som kan undergrave investeringene som er gjort. Derfor er det viktig å sikre de immaterielle eiendelene.
Her er noen områder der man kan ta grep for å sikre investeringene som bedriften har gjort i en app. Disse områdene må vurderes i en god IP-strategi:
Kildekoden til en app er automatisk og kostnadsfritt beskyttet ved opphavsrett idet appen skapes. Det følger av åndsverkloven. Dette beskytter appen mot direkte kopiering av kildekoden, linje for linje, slik den er skrevet ned.
Dette betyr at en konkurrent som direkte kopierer kildekoden til appen din og lanserer denne under et annet navn, gjør inngrep i opphavsretten din. Samtidig skal det lite til for at en konkurrent kommer seg unna med det i en slik situasjon. Små endringer av koden, tillegg av nye linjer, endring av rekkefølgen og så videre, kan være nok til å omgå opphavsretten.
Opphavsretten beskytter gjennomføringen av appen, men ikke selve ideen som ligger til grunn for den. Dermed utgjør ikke alltid opphavsretten alene et tilstrekkelig vern for en utviklet app.
Appens navn, skjermikon og logo kan beskyttes som varemerke i en IP-strategi. Som produsent av nye apper sikrer man da enerett på navn og logo for appen, og at varemerket blir knyttet til omdømmet appen opparbeider seg i markedet.
I tillegg til å beskytte omdømmet ditt, sørger et varemerke for at man kan hindre andre i å benytte samme varemerke på en app som gir liknende verdi for kundene. En konkurrent er dermed forhindret fra å tilby en app med ubetydelige forskjeller fra din app (for å omgå opphavsretten) med samme eller liknende navn som din app.
Tillegg som «Pro», «+», «Plus» og liknende har blitt vanlig, og er egnet til å forvirre kundene i markedet. Dette gjelder spesielt når kunden allerede har en app med samme navn installert.
Dersom appen Vipps Pluss skulle dukke opp på app-markedet vil de fleste kunder trolig anta at dette er en videreutvikling av «Vipps» fra Vipps AS. Med varemerket «Vipps» registrert og sikret vil Vipps AS ha skaffet seg kontroll over egen immaterielle eiendom, slik at de kan hindre at Vipps Pluss lanseres av et annet selskap.
Kombinert med opphavsretten til kildekoden utgjør dermed et registrert varemerke et kraftig forbedret vern av en app. Opphavsretten er kostnadsfri, mens en varemerkesøknad i Norge kan innleveres for noen tusen kroner.
Svakheten ved en varemerkeregistrering er imidlertid at den ikke gir beskyttelse for selve ideen bak appens funksjon. Det vil si at en konkurrent er fri til å utvikle sin egen app som løser det samme problemet, eller leverer samme service som din app, bare under et annet navn. For å sikre seg mot dette, må man vurdere patentbeskyttelse av appen.
Det er likevel verdt å merke seg at eierskap knyttet til merkevaren ofte er den viktigste beskyttelsen rent kommersielt. Ta for eksempel dating-appen Tinder, som har en stor markedsandel i et svært konkurranseutsatt marked. Der har en solid varemerkebeskyttelse bidratt til å hindre at konkurrentene forsøker å dra nytte av likhetstrekk med Tinder for egen vinning. Tinder har blant annet beskyttet sin velkjente «swipe right»-funksjon.
Juridisk sett er apper å regne som dataprogrammer, og kan i utgangspunktet ikke beskyttes ved patentering. Imidlertid er det fullt mulig å beskytte dataprogrammer ved patentering dersom visse krav og forutsetninger er oppfylt. Dette er en analyse som krever spesialkunnskap og erfaring, og avklares best ved å søke råd hos eksperter.
For å kvalifisere for patentbeskyttelse må en app være basert på noe mer enn et eksisterende konsept. Den må være basert på en ny og innovativ idé, og ikke bare være bygget på en eksisterende idé på en digital plattform.
Man kan for eksempel utvikle en ny trenings-app som ved hjelp av skrittelling og en forbedret algoritme beregner daglig aktivitet og kaloriforbruk. Denne appen vil sannsynligvis ikke kvalifisere for patentering fordi konseptet allerede er kjent gjennom mange tilsvarende apper.
Skulle man likevel klare å utvikle en app som på en helt annen måte, og med annen input enn skrittelling, gir brukeren en tilsvarende eller helst bedre oversikt over aktivitetsnivået, kan det være at man har et patenterbart konsept. Meta (som eier Facebook) har et patent på sin News Feed, fordi de gjorde noe mer enn å lage en app – de utviklet en helt ny måte for samhandling på Internett. Deler av meldingstjenesten «WhatsApp» er også patentert.
Kombinert med opphavsretten til kildekoden, en tilpasset varemerkestrategi og en patentbeskyttelse, har man et sterkt vern for en app. Om det er strategisk riktig å søke patent for appen, er en vurdering som inneholder flere momenter, blant annet tilgang på kapital og forventet levetid for den aktuelle appen.
I første omgang er det viktigste å vurdere om din app er genuint ny og innovativ sammenlignet med eksisterende apper eller dataprogrammer på markedet.
Allerede i utviklingsprosessen er det mulig å ta grep som sikrer fremtidig immaterielt eierskap. Det er vanlig å benytte en form for kontrakt med eventuelle samarbeidspartnere, innleide utviklere, designere og så videre. En såkalt «non-disclosure agreement», eller NDA, regulerer informasjonsflyten i utviklingsfasen. Ved å be alle involverte parter om å signere en slik kontrakt, tar man kontroll på flyten av informasjon og kunnskap om det endelige produktet på et tidlig tidspunkt. Det finnes standardutgaver av slike kontrakter, men det kan være hensiktsmessig å utvikle egen NDA ved hjelp av en ekspert på området.
Den tekniske realiteten for distribusjon av apper i markedet gir få muligheter til å beskytte immaterielle eiendeler ved hemmelighold. Det er riktignok slik at kildekoden til appen kompileres til maskinkode før appen legges ut for nedlastning, og det er krevende å finne tilbake til kildekoden fra maskinkoden. Men med tid og ressurser er det mulig å gjenskape kildekoden til en app. Dermed er ikke hemmelighold noen god IP-strategi for apper, slik de tekniske forutsetningene er i dag.
Ovenfor har vi gitt en kort innføring i noen av mulighetene man har for å ta kontroll over IP i mobilapper. Det finnes flere som er mer tilpasset spesifikke situasjoner. I det virkelige liv er det imidlertid slik at valg av de ulike alternativene, og/eller på hvilken måte de best kan kombineres, er gjenstand for en mer strategisk, analytisk tilnærming.