Forretningshemmeligheter brukes som et verktøy og ledd i en IP-strategi for å sikre eierskapet til de immaterielle eiendelene (IP) i et selskap. Det er likevel ikke nok å kun hevde at noe er forretningshemmeligheter. Rimelige tiltak for hemmeligholdelse må være tatt. Så hvordan går dere fram?
Forretningshemmeligheter er typisk innovativ og teknisk informasjon, men også prosesser eller metoder som gir dere et kommersielt fortrinn, men som ikke er kjent utenfor bedriften. Andre eksempler på forretningshemmeligheter kan være oppskrifter, tekniske tegninger, kundelister, testresultater, lab-resultater og prosjektplaner.
I den nye forretningshemmelighetsloven, defineres forretningshemmeligheter som at de:
a) er hemmelige i den forstand at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig
b) har kommersiell verdi fordi de er hemmelige
c) innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige
Forretningshemmeligheter er noe annet enn patent i en IP-strategi
I motsetning til patent, varemerkeregistrering og designbeskyttelse, er forretningshemmeligheter ikke registrert eller offentliggjort, men beskyttet gjennom hemmelighold, for eksempel i taushetserklæringer og andrekontrakter.
Forretningshemmeligheter er virkelig verdt å vurdere for ideer og tekniske innovative løsninger som det kanskje ikke er ønskelig å søke om patent på, for eksempel dersom patenterbarhetsvilkårene ikke er oppfylt. Patent er det motsatte av hemmelig. Det er snarere en kunngjøring til allmenheten i bytte mot eneretten til å hindre andre i å bruke oppfinnelsen, og patent er en rettighet som er tidsbegrenset.
Selv om patenter beskytter tekniske løsninger i tjue år, kan det enkelte tilfeller være fordelaktig å holde opplysningene for seg selv. I mange tilfeller er det også forretningskritisk å gjøre det.
Rent økonomisk kan det være rimeligere å beskytte IP som en forretningshemmelighet enn å søke patent, men det avgjørende bør være å finne ut av hva som er den mest hensiktsmessige beskyttelsen.
Forretningshemmeligheters plass i en god IP-strategi
Fordelene med hemmelighold er åpenbar. Ved å holde noe hemmelig sikrer man at bare ens egen bedrift kan benytte seg av hemmeligheten og få kommersiell verdi av den. En spesielt viktig fordel med forretningshemmeligheter er at de gir en bedrift en potensielt ubegrenset periode med eksklusivitet.
En strategi basert på forretningshemmeligheter har for eksempel tjent Coca-Cola godt i over 130 år. Her i Norge har Real Turmat et fortrinn på grunn av visse forretningshemmeligheter som skaper et bedre og dermed mer salgbart produkt.
I visse tilfeller kan det være en god strategi at selve produktet patenteres, mens produksjonsprosessen eller -metodene holdes hemmelig. Slik kan patenter og hemmeligheter utfylle hverandre og utgjøre en robust IP-strategi.
I motsetning til patenter, som har en gyldighet i 20 år, kan forretningshemmeligheter forbli skjermet så lenge informasjonen forblir hemmelig, potensielt til evig tid. Dette kan være særlig verdifullt for bedrifter med langsiktige forsknings- og utviklingsprogrammer, eller dem med produktlinjer som har lang holdbarhet.
En dyktig rådgiver kan bistå med vurderinger som gir best mulig beskyttelse for bredden av produkter og tjenester og i vid forstand en IP-strategi som understøtter forretningsstrategien. Når IP-verktøyene brukes riktig, skaper de en miks der de utfyller hverandre og gir et bredt verd for de immaterielle eiendelene deres.
Ulempen med forretningshemmeligheter som del av en IP-strategi
Den største faren forbundet med å ha forretningshemmeligheter er at de kan komme på avveie. En ikke ukjent problemstilling er ansatte som slutter i selskapet og tar med seg verdifull kunnskap ut av selskapet og kanskje over til konkurrenten. Hvis jeg kan tillate meg et eksempel fra norsk populærkultur: Tenk på Rudolf Blodstrupmoen som forsvant i en fart i verkstedet til Reodor Felgen og senere dukket opp med en motor som lignet Felgens.
I andre sammenhenger kan kyndige i konkurrerende virksomheter foreta det vi kaller reverse engineering, der man ut fra måten produktet framstår, kan slutte seg til teknologien, prosessen eller metoden som ligger bak. Om dere da ikke har registrert et patent, kan det være at andre vil utnytte deres forretningshemmeligheter.
Det skal heller ikke underslås at andre parter uavhengig av kunnskap om deres hemmelighet, kan komme fram til noe lignende og utnytte dette i konkurranse med dere. Worst case scenario er at den andre parten også patenterer sin innovasjon og stenger dere ute fra markedet.
Grepene som sikrer forretningshemmeligheter i en IP-strategi
Forretningshemmelighetene må identifiseres, klassifiseres og systematiseres. Gjerne skriftlig og i rapportform, eller gjennom manualer. Dette krever en grundig gjennomgang av selskapets immaterielle aktiva, men vil kunne synliggjøre store verdier.
Sørg for gode arbeidskontrakter som inkluderer taushetspliktslausuler og selskapets eierskap til IP, for å hindrer ansatte i å utnytte forretningshemmeligheter, også etter at de slutter i selskapet. Slike kontrakter bør settes opp i samråd med en teknisk kyndig og juridisk solid partner for å sikre at de beskytter det de er ment å beskytte.
I samarbeid og diskusjoner med eksterne parter er det viktig å sikre en non-disclosure agreement (NDA) eller fortrolighetsavtale som det heter på norsk. Husk at denne må presenteres og signeres før den fortrolige informasjonen blir overlevert. I tillegg bør informasjonen merkes som konfidensiell.
Skap en sterk, intern oppmerksomhet omkring forretningshemmelighetene. Vær klar overfor de ansatte hva som er bedriftens forretningshemmeligheter, og hvordan disse skal beskyttes.
Sørg for at informasjon beskyttes og å dokumentere beskyttelsen i form av IT-sikkerhet, sikring av tilganger og annen kontroll. I noen tilfeller kan det være nødvendig med fysiske tiltak. Husk at loven krever at «rimelige tiltak» er truffet.
Onsagers AS er opptatt av å ha en helhetlig tilnærming til immaterielle eiendeler (IP) og vil derfor kunne sette opp en bred IP-strategi basert på både forretningshemmeligheter, patenter, varemerkebeskyttelse og designbeskyttelse.
