Patentbeskyttelse er en stor og ofte langsiktig investering. Før en beslutning om patentering tas, bør det være avklart hvilken strategisk funksjon og økonomisk effekt patentet skal ha.
Et patent på en teknisk løsning er en juridisk rettighet som kan benyttes for å sikre eksisterende virksomhet og kontantstrømmer, og kan også danne grunnlag for å starte ny virksomhet. Et patent med en identifisert økonomisk effekt kan også gi et sterkt konkurransefortrinn. Økonomisk effekt bør være en forutsetning for at et patent anses å være et fornuftig investeringsobjekt.
Undersøkelser viser at rundt ti prosent av patenter som meddeles står for 90 prosent av den økonomiske verdiskapingen (Scherer, Harhoff, Kukies 2000, Journal of Evolutionary Economics). Dette indikerer at mange bedrifter ikke utnytter sine patenter økonomisk, at patentrettigheter ikke håndheves i markedet, eller at patentet ikke dekker den teknologien som bedriften faktisk utnytter økonomisk.
For at et patent skal ha økonomisk effekt må det brukes til å sikre og skape kontantstrømmer, eller benyttes strategisk for å blokkere konkurranse og sikre handlingsrom. I likhet med andre investeringer bør det langsiktige målet med et patent være økt avkastning for selskapet.
Les mer om hvilke funksjoner et patent kan ha, og hvordan du kan sikre at investeringen i et patent understøtter bedriftens langsiktige strategi.
Hvorfor investere i et patent
Nedenfor har vi listet opp sju mulige økonomiske funksjoner eller effekter av et patent, som kan forsvare en investering i patentbeskyttelse.
1. Vil et patent gi virksomheten en høyere markedsandel?
Et patent gir enerett til kommersiell utnyttelse av en teknisk løsning. Dersom denne løsningen gir selskapet mulighet for høyere marginer, vil et patent skape inngangsbarrierer og gjøre det vanskelig for andre å konkurrere på like premisser. På denne måten kan man sikre seg et solid konkurransefortrinn som gir mulighet for økte markedsandeler.
Et patent kan også skape usikkerhet blant konkurrenter og nye utfordrere. Det kan ha effekten av å øke kapitalkostnadene for konkurrenter, ved at investorer velger bort konkurrentene til fordel for selskaper med god kontroll og eierskap til viktig teknologi. Investorer har ofte erfaring med at et konkurrerende patent kan gi vanskelige konkurransevilkår, usikkert handlingsrom og lav avkasting.
2. Vil et patent gi grunnlag for å ta høyere pris?
Ved å eie rettighetene til den beste løsningen på et teknisk problem, kan man sikre seg muligheten til å ta en høyere pris. Et patent gir en rett til å hindre andre i kommersiell utnyttelse av den tekniske løsningen. Dermed har man en registrert rettighet som beskytter teknologien, ofte materialisert i et produkt eller en tjeneste som markedsføres og selges av et selskap. Rettigheten kan også gjelde en prosess som utnyttes av selskapet.
Den økonomiske effekten av denne beskyttelsesfunksjonen er at patenterte produkter kan bli solgt til en høyere pris enn det som hadde vært mulig dersom produktet ikke var patentert.
3. Vil et patent styrke din posisjon i forhandlinger?
Ved å ta eierskap til en sentral teknologi eller en prosess i et marked, sikrer man seg gode forhandlingskort. Dette er spesielt viktig dersom man opererer i markeder hvor det er tett mellom de registrerte patentrettighetene, eksempelvis innen telekom. I dette markedet fungerer patenter som en slags valuta som sikrer forhandlingskraft når handlingsrommet er truet.
Har man et patent som blir knyttet til en felles standard, vil man ha sikret seg en andel av hele omsetningen i markedet der standarden benyttes. Dette er blant annet Ericsson AB sin forretningsstrategi i utviklingen av standardene 3G, 4G og 5G.
Ved samarbeid vil patent også være nyttig. Du kan for eksempel få en gunstig lisensavtale på tilknyttet patentert teknologi eller for å kunne utveksle teknologi som konkurrenter eller partnere sitter på, for eksempel ved krysslisensiering.
4. Kan et patent blokkere konkurrenter?
Dersom man er tidlig ute med en ny løsning, kan man ved hjelp av et patent blokkere andre fra å følge etter inn i ditt marked eller segment. Dette kan være et kraftfullt virkemiddel og kan i noen tilfeller gi et midlertidig monopol.
Mange store, modne bedrifter har denne metodikken som del av sin strategi. De jobber aktivt med å fange opp trender, og sørger for blokkering der de selv ønsker å drive produktutvikling. Ofte bruker de blokkering for å sikre fremtidige utviklingsmuligheter av eksisterende patent.
Blokkerende patenter kan også benyttes der man identifiserer tekniske løsninger som truer selskapets forretningsmodell. Det kan være løsninger selskapet selv ikke ønsker å forfølge, men som man ønsker å blokkere for andre.
5. Kan et patent gi en sekundær inntektsstrøm?
Dersom en teknisk løsning kan benyttes i et annet marked, eller sammen med en annen løsning, kan et patent åpne opp for en ekstra kontantstrøm i form av for eksempel royalty fra lisensiering, eller salg i et annet segment. Disse mulighetene bør kartlegges i en tidlig fase, for å kunne sikre at patentbeskyttelsen dekker nødvendige klassifiseringer.
Dette er en mulighet alt for få benytter seg av i dag. Tar man kontroll på teknologien, kontrollerer man også rettigheten til å dele den med andre. Dette gir muligheter for tilleggsinntekter, uten at det krever store investeringer. I mange tilfeller kan dette punktet i seg selv være nok til å forsvare kostnaden ved å investere i og videreutvikle et patent eller en patentportefølje.
6. Vil et patent styrke omdømmet til virksomheten?
Noen virksomheter investerer i patent for å bygge omdømme. Det kan være eierskap til en konkret teknologi, til en markedsposisjon eller til et segment hvor en patentportefølje gir inntrykk av tyngde og seriøsitet.
I USA er det f.eks. vanlig å knytte et patent til en merkevare gjennom markedsføring. Et patent gir ofte signaler om kvalitet, at produsenten bak er en seriøs og ambisiøs aktør og at man kan ha tillit til produktet eller tjenesten. For mange er også et patent ensbetydende med «original».
7. Vil et patent være del av en fremtidig teknologi og kontantstrøm?
En patentsøknad kan i noen tilfeller forsinke en kommersialiseringsprosess. Dersom markedsvinduet er svært kort, kan det være at man får høyere avkastning ved å bruke ressursene på markedsføring og salg. Er teknologien del av en kortvarig trend? Opererer bedriften i et marked med høyt tempo? I noen tilfeller kan det være riktig å heller jobbe for å ligge foran konkurrentene, enn å beskytte det som fort kan bli gårsdagens teknologi.
Er patentet del av en teknologi og en kontantstrøm som bedriften vil være avhengig av også i fremtiden, vil det være naturlig å vurdere patent.
Neste steg: Patentbarhetsvurdering
Dersom du kan svare ja på flere av punktene over, vil bedriften ha gode muligheter for å få god avkastning på en investering i et patent. Neste steg blir da å undersøke om den tekniske løsningen innfrir de formelle kravene til et patent.
For å gjøre prosessen mer oversiktlig og kostnadseffektiv, har Onsagers utviklet en trappetrinnsmodell for patenteringsprosessen. Ved å skille ut de to undersøkende fasene, vil man som bedrift kunne skaffe seg god oversikt over hvilke muligheter man har, før man tar steget og investerer i en patentsøknad.
Onsagers trappetrinnsmodell
- Patentbarhetsvurdering
En profesjonell vurdering av om den tekniske løsningen innfrir de formelle kravene til patent. - Forundersøkelse
Søk etter kjent teknikk. Er den tekniske løsningen ny og har den tilstrekkelig oppfinnerhøyde? - Patentsøknad
Vi sikrer at søknaden er tilpasset bedriften strategi og sørger for at kriterier og frister overholdes.
Ved å starte med en patentbarhetsvurdering, gjør bedriften en liten investering på 5000 kroner (eks. mva) for å sikre at den tekniske løsningen er patenterbar. I neste steg, forundersøkelsen, sikrer vi at den tekniske løsningen er unik, før vi går videre.
Får man tommel opp på begge disse stegene, og har jobbet strategisk med punktene over, kan man være trygg på at bedriften har et godt grunnlag for å ta patentprosessen videre.
