Den kjemiske industrien i Norge er en veletablert bransje preget av moden teknologi. Store volum produseres til et globalt marked, og det er sterk internasjonal konkurranse på pris og kvalitet. Dagens innovasjon er rettet mot effektivisering og mer bærekraftig produksjon og bruk av produkter. Innovasjon koblet med IP-strategi har til hensikt å skape og opprettholde handlingsrom og konkurransefortrinn.
Kjemisk industri har et økt fokus på det miljømessige fotavtrykket både med hensyn til produksjon og bruk av produktene.
Kjemisk industri omfatter en lang rekke av virksomheter som produserer meget forskjellige produkter. Det er mulig å grovt dele opp kjemisk industri i forhold til typen av sluttprodukter som produseres:
- Bulkkjemikaler/materialer, enkeltforbindelser eller blandinger som danner utgangspunkt for forskjellige videre produksjonsprosesser.
- Kjemikaler for direkte anvendelse slik som gjødsel, maling, skismøring og rengjøringsmidler.
- Emballasje av papir, papp, plast og metal.
- Kjemisk behandlede/fremstilte produkter slik som impregnert tre, forsinket metall, keramiske materialer og katalysatorer.
Strategisk tilnærming til rettigheter i kjemisk industri
Det er viktig at innovasjon styres i samsvar med bedriftens langsiktige forretningsstrategi. På verdensbasis omfatter kjemisk industri en rekke multinasjonale aktører som omsetter for flere milliarder dollar årlig. For å sikre et globalt handlingsrom for norske kjemibedrifter, er kjennskap til konkurrenters eneretter og innovasjonsaktivitet viktig.
En god IP-strategi som sørger for at man definerer hvor, når og hvilke rettigheter som skal beskyttes, samt hvordan dette gjøres, øker sannsynligheten for at bedriftens mål oppnås i det globale markedet.
En slik strategisk tilnærming sikrer også målrettet bruk av økonomiske ressurser for å etablere rettigheter.
Etablering av rettigheter – sikre kjernevirksomhet
Det er vanlig å beskytte utviklingen av teknologiske løsninger med etablering av patentrettigheter. Dette gjelder særlig i land hvor man har stor omsetning, eller hvor viktige konkurrenter er etablert. I dette tilfellet fungerer patentene som kopibeskyttelse.
Sekundære patenter (at man etablerer patentrettigheter for nye teknologiske løsninger som faller utenfor virksomhetens kjæreneområde) etableres ofte med mindre geografisk utbredelse. Slike sekundære patenter kan spille en viktig rolle som forhandlingskort, og lisensieres ut for å få tilgang til andres teknologi eller skape sekundære inntekter.
Ettersom både sluttbrukere og profesjonelle forbrukere har økt fokus på produktenes opprinnelse, kvalitet og bærekraftighet, må disse verdiene fremheves og beskyttes. Dette gjøres blant annet ved registrering av varemerker og design. Kjemiske bedrifter med profesjonell tilnærming til IP vil kunne vise til større sikkerhet for nevnte verdier og benytte IP som et viktig verktøy i byggingen av bedriftens image.
Les mer om etablering av rettigheter
IP-ledelse – gir god IP-praksis
Veletablerte kjemiske industribedrifter vil gjennom flere års drift bygge opp en betydelig rettighetsportefølje som et ledd i den strategiske styringen. En løpende bevisstgjøring av bedriftens ansatte om regelverk, beskyttelsesmuligheter samt egne og andres rettigheter er en fordel for å kunne dra best mulig nytte av bedriftens IP.
En jevnlig gjennomgang av IPR-porteføljen sikrer at økonomiske midler brukes optimalt. I tillegg vil overvåking av konkurrenters rettigheter sørge for at bedriften fritt kan operere innenfor ønsket handlingsrom.
