På samme måte som for selve Nagoya-protokollen, får vi også spørsmål om nukleotid- og aminosyresekvenser som allerede finnes i norske eller utenlandske databaser. Omfattes disse av regelverket, og vil det kreves tillatelse å utnytte disse?
Foreløpig er det ikke internasjonal enighet om hvorvidt slike sekvenser skal omfattes av Nagoya-protokollen eller ikke. Elektroniske nukleotid- og aminosyresekvenser har som regel sin opprinnelse i et eller annet biologisk materiale, som er hentet ut, sekvensert og lagt inn i en database.
Les også: Hvordan forholder vi oss til Nagoya-protokollen i Norge?
Den manglende felles forståelsen bør ikke komme som noen overraskelse. I Nagoya-protokollens artikkel to, punkt c, d og e, står følgende:
«Utilization of genetic resources» means to conduct research and development on the genetic and/or biochemical composition of genetic resources, including through the application of biotechnology as defined in Article 2 of the Convention»
«Biotechnology as defined in Article 2 of the Convention means any technological application that uses biological systems, living organisms, or derivatives thereof, to make or modify products or processes for specific use»
«Derivative» means a naturally occurring biochemical compound resulting from the genetic expression or metabolism of biological or genetic resources, even if it does not contain functional units or heredity.
I EU-forordningen 511/2014, artikkel tre, om gjennomføring av Nagoya-protokollen, har EU definert genetisk materiale og genetiske ressurser på følgende måte:
(1) «genetic material» means any material of plant, animal, microbial or other origin containing units of heredity;
(2) “genetic resources” means genetic material of actual or potential value;
I samme artikkel defineres “innsamling” som «a set of collected samples of genetic resources and related information that is accumulated and stored, whether held by public or private entities;”.
Slike formuleringer gir ikke uventet grobunn for diskusjoner.
Les om hvordan patentloven har implementert bestemmelser fra Nagoya-protokollen
Risikerer at ressursene blir liggende ubrukte
I Norge skal holdningen hos myndighetene være at uttak av sekvenser fra elektroniske sekvensdatabaser ikke er å regne som uttak av biologiske ressurser i naturmangfoldlovens eller havressurslovens forstand. Likevel møter forskere i Norge mange av de samme utfordringene her, som for Nagoya-protokollen forøvrig. Kan de ikke dokumentere at de har rett til å bruke ressursene, kan vi risikere at vi går glipp av samfunnsmessig og kommersielt nyttig forskning og utvikling, og at ressursene blir liggende ubrukte.
Ønsker du å se nærmere på ulike aktørers syn på tematikken, anbefaler vi følgende lesning:
- Det er flere aktører i Europa som støtter Norges syn på nukleotid- og aminosyresekvenser. Eksempler på dette er britiske Biotechnology and Biological Sciences Research Council (BBSRC) og Digital Sequence Information and Scope of the Nagoya Protocol, Biotechnology and Biological Science Research Council, UK Submission to the CBD Secretariat
- The League of European Research Universities har publisert en rapport om negative konsekvenser for forskning dersom digital sekvensinformasjon omfattes av Nagoya-protokollen.
I den andre enden av skalaen har man land som Brasil, som visstnok allerede i dag i sin lovgivning har inkludert digitale sekvenser blant materialet som omfattes av biodiversitets-lovgivningen.
