Innovasjon innen fiskehelse vil gi bransjevekst

Veterinærinstituttet er Norges, og kanskje verdens, fremste forskningsinstitusjon på fiskehelse innen opprett. Deres forskning har vært grunnleggende for forbedringer og vekst i næringen, som har vært uten sidestykke siden oppstarten på 70-tallet. I 2017 produserte norsk akvakultur 1,3 millioner tonn matfisk til en verdi av over 64 milliarder kroner, hovedsakelig laks og ørret. Samtidig opplevde bransjen på landsbasis et svinn på laks tilsvarende 20 prosent. Dette skyldtes hovedsakelig at fisken dør før den når slaktestørrelse. Tross forbedringer, har næringen mye å tjene på fortsatt bedre vaksiner og medisiner for å redusere fiskedød og øke kvaliteten på fisken.

Sykdom i oppdrettsnæringen

Ved siden av lakselusa, er det virussykdommer som utgjør størst risiko for fiskehelsen. Den mest utbredte sykdommen er pankreassykdom (PD), som hadde 176 infiserte lokasjoner i 2017, mot 138 i 2016. Statistikken er hentet fra Fiskehelserapporten 2017, som sier at det reelle antallet infiserte lokasjoner er høyere, siden syk fisk kan stå i merdene fra året før. Det varierer fra utbrudd til utbrudd hvor dødelig sykdommen er, alt fra moderate forekomster til opptil 90 prosent dødelighet. Fisk som overlever sykdommen bruker mye lengre tid på å oppnå slaktevekt, og sykdommen påvirker også kvaliteten på kjøttet. Derfor medfører sykdommen store økonomiske tap for bransjen. (Infeksiøs lakseanemi (ILA) er også en økende utfordring, med 14 tilfeller i Norge i 2017, mot 12 i 2016.)

Forebygging og behandling av fiskesykdom

Som hos mennesker, er vaksinasjon en effektiv måte å forebygge sykdom hos oppdrettsfisk. Farmasøytisk industri følger bransjens utfordringer nøye, og flere aktører jobber med innovasjon og utvikling for å gjøre vaksinering av oppdrettsfisk så effektiv og skånsom som mulig.

I oppdrettsnæringens ungdom behandlet man sykdom ved å tilsette antibiotika i foret, som ble spredt ut i merdene. Man hadde lite kontroll med hvor mye virkestoffer fisken faktisk fikk i seg, metoden kunne medføre resistens og skapte forurensing i vannet. Den utbredte antibiotika-bruken på 80- og 90-tallet fikk mye negativ oppmerksomhet. Takket være blant annet utvikling av vaksiner mot de mest utbredte infeksjonssykdommene i oppdrettslaks er antibiotikabruken redusert med 99% siden toppen på 80-tallet. Den lille antibiotikabruken som fortsatt skjer skyldes som oftest bekjempelse av sykdommen yersiniose.

Målrettet vaksinering

For å forebygge sykdommer som PD og ILA gjør man i dag målrettet vaksinering av oppdrettsfisken. Stikkvaksiner injiseres i fiskens buk, en metode som er mer effektiv, miljøvennlig og sikrer kontroll med hva fisken får i seg. Selv om stikkvaksinasjon i dag representerer store fordeler, ser man utfordringer knyttet til formuleringen av disse. For eksempel brukes det i mange tilfeller et relativt stort volum oljeadjuvans i vaksinene (adjuvans, brukes for å forsterke effekten av vaksinen), noe som fører til at man ikke uten videre kan bruke stikkvaksinasjon på yngel og smolt p.g.a. fare for bivirkninger.

Det er behov for mer skånsomme og mindre ressurskrevende løsninger. Oppdrett og bruk av rensefisk til bekjempelse av lakselus har også gitt behov for utvikling av egne vaksiner for å bekjempe infeksjonssykdommer som rammer rensefisk i oppdrettsanleggene.

I 2017 kom en ny vaksine mot PD, og en DNA-basert vaksine for immunisering mot SAV3 er for første gang godkjent for bruk i oppdrettsfisk i Norge. Det gjenstår å se om disse har ønsket behandlingseffekt, ifølge Fiskehelserapporten 2017. Se her

Vi ser allerede innovative løsninger som bruk av dypp-vaksiner og nanopartikler

Innovasjon rundt nye vaksiner for oppdrettsfisk fokuserer på nye formuleringer som sikrer at virkestoffene kommer inn i fisken mest mulig skånsomt, og at fisken kan vaksineres i yngst mulig alder. Å komme fram til en egnet administrasjonsform for et nytt virkestoff – en formulering – er derfor en sentral del av utviklingen an nye vaksiner til fisk.

Noen av de innovative formuleringene som nå utforskes og utprøves er:

• Mukosale vaksiner – såkalt dypp-vaksinering, hvor fisken bades i vann med virkestoffene, og tar disse opp via gjeller og slimhinner. Riktig formulering sørger for at fisken får i seg riktig mengde virkestoffer, og mindre bruk av adjuvanser reduserer bivirkninger. Dette kan også gjøre det mulig å vaksinere yngel eller smolt, slik at de beskyttes fra starten av livsløpet.
• Nanopartikler – kan brukes for å lage vaksiner som kan inntas gjennom foret. Ved å innkapsle adjuvanser i nedbrytbare nanopartikler får man bedre kontroll med hvordan man påvirker fisken og kan kapsle inn et antigen i en beskyttende matriks. Dette kan også åpne opp for vaksinering av mindre fisk.
• Lavere dosering – nye formuleringer for stikkvaksiner kan også gjøre det mulig å redusere doseringen, slik at fisken får mindre bivirkninger.

Utvikling av nye vaksiner basert på kjente virkestoff er prosesser som tar mange år.  For at bedrifter innen farmasøytisk industri skal kunne sikre at det møysommelige utviklingsarbeidet gir konkurransekraft over tid, er det viktig å ta en strategisk tilnærming til IP underveis i prosessene.

Vaksineutvikling og -formulering for oppdrettsnæringen

Innovativ formuleringsteknikk for vaksinering i oppdrettsbransjen kan gi nye vekstmuligheter og konkurransekraft: sykdomsbeskyttelse gjennom fiskens livsløp, færre eller lavere doseringer av medisin, mindre eller ingen fysisk håndtering av fisken, mindre arbeidskrevende prosesser, færre bivirkninger og bedre holdbarhet på medisinene, er noen av områdene det er et stort potensial for innovasjon innen oppdrettsnæringen.

Innovasjon på fiskehelse vil gi bedre fiskekvalitet, lavere dødelighet, økt lønnsomhet og et bedre omdømme for lakseoppdrett og oppdrettsindustrien for øvrig.

Livssyklus IP-strategi for vaksineutvikling

Ved utvikling av nye formuleringer bør man ta eierskap til immateriell eiendom gjennom hele utviklingsprosessen og i det kommersielle produktets livssyklus. I IP-sammenheng må en formulering forstås ut fra kontekst, og en ny fiskevaksine vil ofte være patenterbar, selv om det finnes lignende formuleringer for mennesker eller andre dyr. Ved også å etablere IP-rettigheter på formuleringer av virkestoffet, får man et bredere vern, både i omfang og tid.

Valg av behandlingsregime har også vist seg nyttig for å oppnå best mulig effekt av vaksiner. Identifisering av det mest optimale behandlingsregimet kan være tids-og kostnadskrevende. Derfor kan det være vel verd å beskyttebehandlingsregimer (nye indikasjoner) for å bidra til et forlenget handlingsrom og gjøre det vanskelig for generisk industri å lansere sine produkter. Slik kan man oppnå å forlenge perioden der man er alene som tilbyder av legemiddelet i markedet.

For mange vil det være nødvendig å oppnå rettigheter til IP gjennom hele utviklingsfasen, slik at man sikrer at investorer er villige til å satse for å bringe prosjektet i havn gjennom utprøving og frem til godkjente legemidler for oppdrettsfisk.

Kompetanse til hele livsløpet

Med et patent på et medikament som kan ha en «eksklusiv» levetid på opptil 20 år, vil det være avgjørende å ha en partner som kan tilby IP-rådgiving i full faglig bredde. Onsagers’ havbruk- og fiskeri-team er satt sammen for å kunne dekke hele dette livsløpet fra patent på virkestoffet, ulike tilpasninger med tilhørende prosesspatenter, beskyttelse av unike formuleringsvarianter, bistå med rådgiving rundt varemerke og design utforming knyttet til det regulatoriske når man skal oppnå kommersiell markedsføringsgodkjennelse. En viktig rolle vi ofte også har som et element i en livssyklus IP- strategi er å overvåke og håndheve rettigheter og bistå i eventuelle konflikter som skulle oppstå. Vi har også in-house erfaring fra legemiddelindustrien som gir oss en god forståelse for hvilke praktiske utfordringer man møter i jobben til daglig når IP er en rød tråd i virksomhetens forretningsmodell.

Kilder:

Frisk fisk og bærekraft, Veterinærinstituttet 2018.

Fiskehelserapporten 2017, Veterinærinstituttet: https://www.vetinst.no/nyheter/mindre-lakselus-men-fortsatt-hoy-dodelighet-blant-oppdrettslaks

Norges sjømatråd: https://seafood.no/aktuelt/nyheter/norsk-laks-er-helt-fri-for-antibiotika/

Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/fiskeoppdrett

Nrk.no: https://www.nrk.no/trondelag/over-20-prosent-av-oppdrettslaksen-dor-i-merdene-1.13952684