Registrering av et varemerke er en viktig beslutning for enhver bedrift eller person som ønsker å beskytte sin identitet og markedsposisjon. Det er imidlertid noen faktorer du bør vurdere før du fyller ut en varemerkesøknad.
Registrering av et varemerke spiller en sentral rolle i identitetsbygging og markedsgjenkjenning for bedrifter. Et varemerke er et symbol på bedriftens identitet og hjelper kunder å enkelt gjenkjenne og knytte seg til bedriftens produkter. Dette bidrar til å forsterke bedriftens omdømme og kvaliteten på det den tilbyr.
Den juridiske beskyttelsen gir bedriften enerett til å bruke merket i kommersiell sammenheng. Dette kan styrke bedriftens posisjon i eventuelle konflikter og beskytte mot risikoen for at andre kan utnytte varemerket.
Økonomisk sett gir et registrert og beskyttet varemerke flere fordeler. Det kan øke markedsandelene og muliggjøre inntekter gjennom lisensavtaler og royalties. Bedrifter med registrerte varemerker blir også ofte sett på som mer attraktive av samarbeidspartnere og investorer.
Å registrere et varemerke kan virke som en attraktiv måte å beskytte og styrke din bedrifts identitet og produkt på. Det er imidlertid noen viktige ting å vurdere.
Å registrere et varemerke kan koste deg både tid og penger. Det involverer ikke bare gebyrer for selve registreringen, men også potensielle utgifter til juridisk hjelp og omfattende markedssøk for å sikre at varemerket ikke kolliderer med eksisterende merker.
En varemerkeregistrering er nasjonal eller regional, og gir bare beskyttelse i den jurisdiksjonen hvor det er registrert. Ønsker du global beskyttelse, må du registrere varemerket i hver enkelt jurisdiksjon, noe som fort kan bli en kostbar affære. Skal bedriften derimot satse globalt, vil varemerkeregistrering likevel bli en investering på lang sikt.
Bedrifter utvikler seg, og hvis din bedrift gjennomgår betydelige endringer i strategi, produkter eller tjenester, kan det opprinnelige varemerket bli irrelevant eller misvisende. En eldre registrering vil kanskje ikke lenger være dekkende for nåværende virksomhet. Varemerker må også være i aktiv bruk for å opprettholde registreringen. Hvis merket ikke brukes, kan det bli ansett som forlatt, og du risikerer å miste beskyttelsen det gir.
Varemerkerettigheter kan også oppnås gjennom innarbeidelse i markedet. Dette skjer når et varemerke har blitt brukt så omfattende og konsekvent at forbrukere gjenkjenner det som en indikator på produktets eller tjenestens kommersielle opprinnelse. Dette er kjent som «sekundær betydning» i noen jurisdiksjoner.
For å oppnå varemerkerettigheter på denne måten, må en virksomhet vanligvis vise til at varemerket har oppnådd en bred anerkjennelse hos forbrukerne. Dette krever ofte en betydelig markedsføringsinnsats og kundelojalitet over mange år.
Et eksempel på et varemerke som har oppnådd beskyttelse gjennom innarbeidelse i markedet er Coca-Cola-flasken, som har blitt særegen gjennom tiår med bruk. Formen på flasken er et velkjent tilfelle av produktinnpakning, som har fått varemerkebeskyttelse på grunn av sitt særegne design og langvarige assosiasjon med merket. Et registrert varemerke ville derimot gitt Coca-Cola en raskere og mer sikker måte å sikre sine varemerkerettigheter på.
For å kunne registrere et varemerke, må det være distinktivt og unikt. Dette sikrer at ditt kjennetegn skiller seg fra konkurrentene og bevarer dets særpreg. Det er også viktig å tenke på hvordan man bruker merket. Bruker man det for eksempel på en beskrivende måte, kan man risikere at det over tid blir generisk og en del av dagligtalen. Dette kan svekke varemerkets verdi betydelig.
Et kjent eksempel er potetgull-saken. Dette involverte en rettstvist om rettighetene til varemerket «Potetgull», der Maarud hadde brukt navnet siden 1936 og som et registrert varemerke siden 2009. Imidlertid utfordret Orkla, produsenten av Kims Potetchips, Maaruds rettigheter til navnet. Orkla hevdet at «potetgull» var blitt et generisk begrep og manglet særpreg, og mente derfor at varemerket burde kjennes ugyldig og slettes.
Oslo tingrett var enig i dette, og kom av dom 30. september 2015 frem til at «potetgull» var degenerert som varemerke. Denne avgjørelsen ble stadfestet av Borgarting lagmannsrett den 16. desember 2016. De konkluderte med at «potetgull» var generisk og karakteriserte en varegruppe fremfor et enkelt produkt. Dommen ble stående etter at Høyesterett avviste Maaruds anke.
Selv om en slik type språkutvikling kan være vanskelig å forutse, kan det unngås med en god juridisk kartlegging – noe vi også vil si er en nødvendighet før en varemerkesøknad sendes inn.
Prosessen med å registrere et varemerke innebærer mer enn å finne et fengende navn eller logo; det krever en grundig forståelse av både nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. En juridisk kartlegging er en strategisk investering snarere enn et hinder, der en rådgiver kan gjøre en nøye vurdering av hva som er best for akkurat din bedrift og det ønskede varemerket.