Norsk ferdigvareindustri har ingen naturgitte fortrinn, og konkurransekraften er bygd på erfaring og hardt arbeid. Nå lanseres 4 programmer fra Norsk Industri som skal øke konkurransekraften.

Ferdigvareindustrien har ingen naturgitte fordeler, og konkurransekraften er bygget på «metaverdier» som erfaringsbasert kompetanse og innovasjon, design, merkevarebygging og eksportstrategier. Denne industrien har fått lite sektorsatsning fra myndighetene, noe som også kom klart frem da Stein Lier Hansen, adm. dir. i Norsk Industri, lanserte deres tiltakspakke.

Tekstilbransjen har cirka 4 500 ansatte, men ingen skoletilbud innen tekstil. Dette viser noe av bransjens utfordringer, sier Bransjesjef i TEKO, Kari Rømcke.

Ferdigvareindustrien er større enn mange tror

Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Det omsettes for rundt 115 milliarder i året, hvorav cirka halvparten kommer fra eksport. Ferdigvarbedifter inkluderer alt fra møbler, tekstil, støperier, belysning til byggevarer. Blant bedriftene er noen av Norges største eksportsuksesser og noen av landets sterkeste merkevarer – som Jotun, SWIX og Håg. Sammenlignet med andre tradisjonelle næringer, utenom Olje og Gass, er ferdigvare en stor næring.

Løvetannindustrien-GRAF

 

Sverige og Danmark har god fart på ferdigvareindustrien

Av norsk eksport utgjør Olje og Gass to tredeler av verdien, hvor ferdigvareindustrien kun utgjør ca. 1/20 av dette. Det er klart at Norge trenger å omstille seg til å ha flere ben å stå på. Vi ser i Sverige og Danmark at det finnes store oppsider; da eksporten av ferdigvarer i disse landene er henholdsvis fem ganger og tre ganger så stor som i Norge. Med en mer offensiv ferdigvarepolitikk kan næringen bli en vinner i den store omstillingen norsk industri står foran de neste årene.

Ferdigvare får optimistiske spådommer fra SSB

En lav kronekurs som også vil vedvare i 2015 bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. I år venter SSB at eksporten av tradisjonelle varer vil ta seg markert opp, og veksten i eksporten er nå anslått til 5,1 prosent. I desember var anslaget en vekst på 3,1 prosent (kilde: SSB).

Etter en kraftig oppbremsing i veksten i fastlandsøkonomien i år, vil imidlertid farten ta seg opp igjen allerede neste år, spår byrået.

En lissepasning

Strategien som ble presentert av Norsk Industri ble godt mottatt, og omtalt som en lissepasning til politikerne. Pasningen fikk mye ros også av politikerne, men de sendte den straks tilbake og utfordret bransjen på å jobbe direkte mot Innovasjon Norge for raskere å få ballen i mål.

Nye programmer i virkemiddelapparatet

Norge har et velutviklet offentlig virkemiddelapparat, men virkemidlene er i liten grad tilpasset ferdigvareindustriens kjennetegn og behov. Norsk Industri foreslår derfor å opprette følgende fire nye programmer som skal gi bransjen et løft.

  1. Design og produktutvikling

    «Design på bunnlinjen» skal styrke bedrifters bruk av design og produktutvikling som metode for økt lønnsomhet.

  2. Merkevarebygging

    «Norske attraksjoner» skal hjelpe bedrifter å bygge sterke merkevarer, med fokus på å bygge inn verdier, konkurransefortrinn og posisjonering.

  3. Eksport og internasjonalisering

    «Opp og ut» skal hjelpe bedrifter med internasjonalisering og eksportsatsning.

  4. Kompetanse og innovasjon

    «1+1 = 3» skal gi et økt konkurransekraft gjennom økt spisskompetanse og styrke bedrifters innovasjonsevne gjennom produktutvikling og effektivisering.

Bransjen har selv vært med å kartlegge og løfte frem nødvendige tiltak for egen næring i disse fire programmene. Håpet er at man raskt kan komme til avspark på de sårt trengte programmene i det offentlige virkemiddelapparatet. Særlig fra Innovasjon Norge, med deres 40 filialer ute, håper næringen å kunne få mer relevant kompetanse og støtte til å satse i utlandet.

Sju industri 4.0–teknologier som kan bli ditt fortrinn