I delingsøkonomien utfordres etablerte varemerker av aktører som Uber og AirBnB som formidler tjenester mellom lekpersoner. Går vi fra proff til amatør?

Når vi skal kjøpe tradisjonelle tjenester som hotell og transport kan vi velge å legge vekt på tryggheten til kjente varemerker eller kjøpe tjenestene fra formidlingsaktører som gir «garantier» gjerne i form av «stjerner og reviews». Delingsøkonomien har invitert lekpersoner inn i etablerte bransjer, men hvor ble det av varemerkegarantien?

 

Bedre ressursutnyttelse mellom lekpersoner

Delingsøkonomien muliggjør ny og bedre utnyttelse av det vi eier og legger til rette for lekpersoner som yter tjenester til hverandre. De nye tjenestene vil utfordre og supplere etablerte hoteller, taxitjenester, bilutleie-firma med flere.

Etablerte selskaper bør bruke delingsøkonomien til å videreutvikle sine digitale tjenester, forbedre kundeopplevelsen og bygge sterke varemerker[tweetthis twitter_handles=»@saetre_hanssen»]Etablerte selskaper i #delingsøkonomien må styrke #digitalisering #kundeopplevelsen #varemerker[/tweetthis],
forklarer advokat og varemerkerådgiver Andreas Sætre Hanssen

Det er en rekke åpenbare fordeler med tjenestene som faller inn under paraplybegrepet «delingsøkonomi». AirBnB gir folk på reise en rimelig og sjarmerende alternativ til hotellopphold, Uber konkurrerer på pris og brukervennlighet med sin transporttjeneste og norske leiebil.no åpner for en ny og rimelig måte å leie den bilen du trenger.

 

En proff aktør?

De nye tjenestene er imidlertid ikke fri for ulemper. Ettersom tjenestene ofte ytes av lekpersoner kan kvaliteten eller påliteligheten av tjenestene variere. Andre ulemper kan være at vi kun har en enkeltperson å forholde oss til dersom noe skulle skjære seg, ikke et selskap.

Et av de fremste konkurransefortrinnene til de etablerte aktørene blir dermed nettopp at de er etablerte. Kundene vet hva de får og er trygge på at den etablerte aktøren leverer til forventningen. Her står varemerkene sentralt.

Varemerket er kjennetegn kundene ser etter for å få de trygge tjenestene de ønsker.[tweetthis]#Varemerket er kjennetegn kundene ser etter for å få de trygge tjenestene de ønsker #delingsøkonomien[/tweetthis]

Et godt varemerke er selve manifestasjonen på den kanskje aller viktigste fordelen en etablert næringsdrivende har; den posisjonen han har etablert seg i forbrukerens sinn.

 

Uten ansvar – slipper skatt og regulering

Etablere næringer opplever overgangen som tøff. Den norske taxinæringen er en av de bransjene som er strengest regulert. Uber har til nå sluppet unna både skatt og regulering. Uber vil hverken kalle seg for et taxifirma eller arbeidsgiver, snarere en formidler av tjenester. Firmaet mener at sjåførene ikke er ansatt, men kunder som fakturerer Uber for sine reiser.

Jeg vil betrakte Uber-sjåførene som kunder. De utgjør det andre kundeleddet, sier Jo Bertram, sjef for Uber i Storbritannia, Irland og Norden.

I praksis er da Uber kun en gjeng med «amatører» som ikke har noe ansvar.[tweetthis twitter_handles=»@axelkrabb, @onsagers»]I praksis er da Uber kun en gjeng med «amatører» som ikke har noe ansvar #delingsøkonomien[/tweetthis] Tjenesteformidlere som Uber og AirBnB med dagens forretningsmodell kan ikke komme med garantier eller den tryggheten du trenger når uhellet er ute.

Tjenester levert av lekpersoner vil ikke kunne levere de sammen «garantiene» som et proft selskap.[tweetthis]#Tjenester levert av lekpersoner kan ikke tilby «garantier» som et proft selskap. #delingsøkonomien[/tweetthis] Dette må de etablerte aktører bygge videre på – bygge inn garantier og servicebudskap i deres varemerkebudskap[tweetthis twitter_handles=»@saetre_hanssen»]Etablerte aktører #delingsøkonomien bør bygge inn garantier og servicebudskap i deres #varemerke[/tweetthis], avslutter Andreas Sætre Hanssen

 

New call-to-action