Dere har bestemt dere – selskapet er til salgs eller klart for kapitalinnhenting. Uansett må bedriften kunne presenteres slik at nye eiere eller investorer får det rette inntrykket av bedriftens verdi. I slike sammenhenger er det verdifullt og nyttig å kartlegge verdien av de immaterielle rettighetene dere sitter på for å synligjøre selskapets konkurransefortrinn.
Lenge var det slik at maskiner, bygninger og andre fysiske aktiva dominerte verdiene i en virksomhet. I 1975 utgjorde slike fysiske aktiva (tangible assets) over 80 prosent, mens i dag er bildet motsatt. Hvis man ser på selskapene i indeksen S&P 500 i USA så har disse et balanseregnskap som kun dokumenterer 10 % av markedskapitaliseringsverdien (antall aksjer x aksjekursen).
Det betyr at markedet «ser» 90 % ekstra verdi i selskapet som ikke er ført inn i balanseregnskapet. Med andre ord betyr dette at om lag 90 prosent av verdiene i selskapet er ikke-fysiske aktiva (non-tangible assets).
Selskapets ikke-fysiske aktiva kan omtales som immaterielle eiendeler eller intellectual property (IP) og kan eksempelvis være registrerte rettigheter som patenter, varemerker og design eller uregistrerte rettigheter som selskapets forretningshemmeligheter. Forretningshemmeligheter kan bestå av kildekoder, algoritmer, opphavsrettigheter, fremgangsmåter og kunnskap (know-how), slogans og en rekke annet.
Synliggjøring og verdivurderingen av disse ikke-fysiske aktiva er derfor helt sentralt for å få en rett pris på selskapet ved eierovertakelse eller kapitalutvidelse.
Når dere nå altså har bestemt dere for å selge hele eller deler av selskapet må dere dermed ta noen grep, og helst sammen med finansielle rådgivere som har erfaring med verdifastsettelse, men også rådgivere med erfaring med evaluering av IP slik som Onsagers AS. Som nevnt ovenfor så kan omtrent 90 prosent av verdiene i et selskap bestå av ikke-fysiske aktiva. Det samme gjelder naturligvis når man er på kjøpersiden.
Sammensetning av patentingeniører (European Patent Attorneys/EPA) og advokater med spesialkompetanse innenfor IP gjør Onsagers til en spesielt egnet samarbeidspartner i prosessen med få en rett pris på selskapet ved eierovertakelse eller kapitalutvidelse.
Vi skal her går gjennom de fire grepene dere bør ta for å gjøre bedriften klar for oppkjøp og kapitalinnhenting.
1. Kartlegg de immaterielle verdiene
Skaff en oversikt over de immaterielle verdiene (IP) og systematiser dem. Se på hva som finnes av meddelte eller søkte patenter, søkte og registrerte varemerker og design. Ikke glem uregistrerte verdier som kanskje er registrerbare.
Glem heller ikke den typen kunnskap som ikke lar seg registrere eller hvor man av strategiske hensyn har valgt å ikke registrere. Dette er ofte immaterielle verdier som er svært viktige for selskapets konkurransekraft. Metoder, prosesser og prosedyrer bør dokumenteres og ivaretas gjennom hemmelighold som en del av selskapets forretningshemmeligheter.
I tillegg har et selskap inngått en rekke avtaler som selskapet er bundet av. Disse avtalene har ofte klausuler som sier noe om for eksempel eierskap til IP og kan derigjennom bidra til å enten svekke eller øke selskapets IP posisjon på både kort og lang sikt.
- Les også: Når prosess og metode er dine konkurransefortrinn
- Les også: Øke selskapsverdien? Få frem verdiene i de immaterielle eiendelene
I de fleste tilfeller vil Onsagers anbefale en IP Due diligence eller en IP Audit. Der går våre ulike bransjeteam, som tverrfaglige grupper med teknisk, IP-faglig og juridisk ekspertise, gjennom alle aspekter ved relevante immaterielle verdier. Vi gjør en analyse som gir et solid grunnlag for kunne verdsette eiendelene og dermed få et kvalifisert bilde av IP-porteføljens soliditet.
2. Kategorisere de immaterielle verdiene
Funnene som gjøres i første fase må deretter kategoriseres. Det finnes ulike metoder og systematikk for kategoriseringsarbeidet.
Det er vanlig å starte med det enkleste, nemlig de registrerbare rettighetene, som patenterte oppfinnelser, varemerker og design for et produkt, del av produkt eller en nettside.
Deretter går man løs på intellektuelle verdier som det enda ikke er søkt beskyttelse for eller som ikke lar seg registrere som en rettighet.
I en del tilfeller vil selskapet dermed foretrekke å beholde visse elementer av selskapets IP-portefølje som forretningshemmeligheter, selv om de isolert sett kan patentbeskyttes. Det er viktig at disse elementene da behandles på en måte som gjør at de faktisk forblir selskapets forretningshemmeligheter, at dette kan dokumenteres og ideelt sett håndheves, se nærmere under punkt 3 nedenfor.
I en prosess med oppkjøp eller kapitalinnhenting kan forretningshemmeligheter være en utfordring for den som skal verdsette selskapet og dermed kunne påvirke verdivurderingen.
3. Forvaltning av immaterielle verdier
Et sentralt punkt for en investor vil være å se på hvordan selskapets immaterielle verdier er forvaltet. En gjennomgang vil avdekke hvordan selskapet i praksis har håndtert de immaterielle verdiene sine og om de er forvaltet i tråd med selskapets forretningsplaner.
Et banalt, men dessverre likevel aktuelt eksempel, er om selskapet kan operere med sine merkevarer etter å ha sikret seg varemerkeregistreringer i alle land som selskapet ønsker å ekspandere til. Et annet eksempel er om selskapet kan selge varer og tjenester i utlandet eller om andre har patentrettigheter i andre land som hindrer en ekspansjon inn i de mest lukrative geografiske markedene.
Selskapets forretningshemmeligheter er et annet område hvor forvaltning av immaterielle verdier er viktig. For at noe skal kunne utgjøre en forretningshemmelighet, er det en rekke tiltak som skal være på plass. Eksempelvis må selskapet ha gjennomført tiltak som sikrer hemmelighold. Det kan være fysisk adgangskontroll, digital adgangskontroll, generell IT-sikkerhet, kontroll på spredning av kunnskap, selskapets avtaler med samarbeidspartnere og egne ansatte, og så videre.
Det hjelper ikke at selskapet selv mener at forretningshemmeligheten er på plass, dette må også kunne dokumenteres for å kunne håndheves. Nok en gang – slik at en mulig investor eller ny eier kan være trygg på at hemmeligheter forblir hemmeligheter.
4. Synliggjøring av innholdet i de immaterielle rettighetene
Under dette punktet beveger vi oss fra mulige immaterielle verdier til synliggjøring av selskapets immaterielle rettigheter. Synliggjøring av verdien som selskapets enerett er svært viktig.
Forskjellen ligger i at en verdi kan kopieres, mens en rettighet ideelt sett skal la seg håndheve som selskapets enerett. En immateriell verdi kan være kulturen i selskapet, at man har ansatt riktige mennesker i riktige posisjoner, gode systemer for samhandling og innovasjonsprosesser etc. Disse immaterielle verdiene lar seg sjelden håndheve som en immateriell rettighet. En varemerkeregistrering, et patent eller en forretningshemmelighet som er forvaltet riktig kan derimot håndheves som en rettighet.
Rettighetens faktiske innhold er naturligvis helt avgjørende. Hvis Onsagers bistår noen som helt eller delvis skal kjøpe et selskap, er det viktig å avklare om selskapets immaterielle rettigheter rent faktisk, helt eller delvis, dekker de produktene og tjenestene selskapet selger.
Bistår vi et selskap som skal selges, er det tilsvarende viktig å gjøre samme øvelse ved å hjelpe til med å søke nye patenter som beskytter neste generasjon av selskapets produkter og tjenester eller bistå med hemmeligholdelse av produksjonsprosesser som selskapets forretningshemmeligheter.
Det hjelper med andre ord ikke å telle opp selskapets patenter i forskjellige land for å avdekke om selskapet har beskyttet sine konkurransefortrinn i tilstrekkelig grad.
Se de immaterielle verdiene i et grønt perspektiv
I det grønne skiftet er det viktig å synliggjøre den teknologien man sitter på og at denne spiller på lag med bærekraften som i økende grad forutsettes. Ikke bare for å verdifastsette teknologien, men fordi verdien av et selskap vil kunne påvirkes av hvordan det passer inn i et bærekraftig samfunn.
Her vil det være avgjørende at man kan dokumentere grønne prosesser og elementer. I en del tilfeller ser vi allerede i dag at partnere og konsumenter stiller krav om dokumentasjon og gjennomsiktighet for å gjøre forretninger. Om dette da ikke er på plass og dokumentert, vil det kunne påvirke markedsandeler og naturligvis selskapets verdi.
Med EUs klassifikasjonssystem (taksonomi) for bærekraftig aktivitet blir det nå lettere å skille mellom grønnvasking og reell bærekraftig drift. EUs arbeid med bærekraftig finans har blant annet resultert i forordning 2020/852 som er ment å bedre investorers beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer.
Generelt vil selskapers immaterielle rettigheter som bidrar til å redusere eller fjerne klimagassavtrykket til et produkt være av stor verdi for selskapet. EU-Forordning 2020/852 vil være EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men det er ingen grunn til å ikke forbedrede seg på implementeringen av forordningen til norsk rett.
Det handler om å ha oversikt
Å gjøre bedriften klar for oppkjøp eller kapitalinnhenting handler om å bidra til å synliggjøre en reell og realistisk oversikt over virksomhetens immaterielle rettigheter og verdien av disse. Først da blir en due diligence-prosess så god at det er mulig å gjøre en kvalifisert investeringsbeslutning. Som nevnt, en betydelig andel av mange selskapers verdier ligger ikke-fysiske aktiva.
