På samme måte som for selve Nagoya-protokollen, får vi også spørsmål om nukleotid- og aminosyresekvenser som allerede finnes i norske eller utenlandske databaser. Omfattes disse av regelverket, og vil det kreves tillatelse å utnytte disse?
Foreløpig er det ikke internasjonal enighet om hvorvidt slike sekvenser skal omfattes av Nagoya-protokollen eller ikke. Elektroniske nukleotid- og aminosyresekvenser har som regel sin opprinnelse i et eller annet biologisk materiale, som er hentet ut, sekvensert og lagt inn i en database.
Les også: Hvordan forholder vi oss til Nagoya-protokollen i Norge?
Den manglende felles forståelsen bør ikke komme som noen overraskelse. I Nagoya-protokollens artikkel to, punkt c, d og e, står følgende:
«Utilization of genetic resources» means to conduct research and development on the genetic and/or biochemical composition of genetic resources, including through the application of biotechnology as defined in Article 2 of the Convention»
«Biotechnology as defined in Article 2 of the Convention means any technological application that uses biological systems, living organisms, or derivatives thereof, to make or modify products or processes for specific use»
«Derivative» means a naturally occurring biochemical compound resulting from the genetic expression or metabolism of biological or genetic resources, even if it does not contain functional units or heredity.
I EU-forordningen 511/2014, artikkel tre, om gjennomføring av Nagoya-protokollen, har EU definert genetisk materiale og genetiske ressurser på følgende måte:
(1) «genetic material» means any material of plant, animal, microbial or other origin containing units of heredity;
(2) “genetic resources” means genetic material of actual or potential value;
I samme artikkel defineres “innsamling” som «a set of collected samples of genetic resources and related information that is accumulated and stored, whether held by public or private entities;”.
Slike formuleringer gir ikke uventet grobunn for diskusjoner.
Les om hvordan patentloven har implementert bestemmelser fra Nagoya-protokollen
I Norge skal holdningen hos myndighetene være at uttak av sekvenser fra elektroniske sekvensdatabaser ikke er å regne som uttak av biologiske ressurser i naturmangfoldlovens eller havressurslovens forstand. Likevel møter forskere i Norge mange av de samme utfordringene her, som for Nagoya-protokollen forøvrig. Kan de ikke dokumentere at de har rett til å bruke ressursene, kan vi risikere at vi går glipp av samfunnsmessig og kommersielt nyttig forskning og utvikling, og at ressursene blir liggende ubrukte.
Ønsker du å se nærmere på ulike aktørers syn på tematikken, anbefaler vi følgende lesning:
I den andre enden av skalaen har man land som Brasil, som visstnok allerede i dag i sin lovgivning har inkludert digitale sekvenser blant materialet som omfattes av biodiversitets-lovgivningen.