Innovasjon: Offshore Strategikonferansen i februar belyste store utfordringer som offshore- og olje og gass-sektoren må løse. Klimabevisst ungdom ser etter andre karrierer, og det er allerede knapt med arbeidskraft. Energikrise og krig i Ukraina skaper etterspørsel det er krevende å dekke. Løsningen vil inneholde stor grad av innovasjon på flere nivåer.
Offshore Strategikonferansen er Norsk Industris møteplass for leverandørindustrien til olje og gass- og havvind. Her samles leverandører, operatører og myndigheter for å dele kunnskap om prosjekter, utsikter og rammevilkår.
Offshore-bransjen opplever at unge mennesker er skeptiske til å jobbe i olje og gass. Dette skyldes i stor grad klimaspørsmål og frykt for at hele bransjen mer eller mindre legges ned når det grønne skiftet slår inn for alvor. I tillegg har det internasjonale energibyrået (IEA) gitt klar beskjed om at vi trenger full stans i utbygging av nye olje- og gassfelt. Det blir heller ikke lettere å finne nye folk når havvind- og batteriprosjektene nå for alvor begynner å ansette arbeidskraft.
Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at søkertallene til utvalgte studieprogrammer som handler om olje og gass falt fra 7434 personer i toppåret 2013 til 1427 personer i 2021. Det representerer 80 prosent av søkermassen.
Likevel er offshorebransjen preget av optimisme. Energikrisen har sendt etterspørselen rett i taket og det er full mobilisering.
«Hvis vi trenger hundre ingeniører, men bare får tak i åtti, så må vi gjøre hundre ingeniørers jobb med bare åtti», ble det sagt under konferansen.
Bærekraft er ikke lenger kun et moteord uten reell betydning, men er i ferd med å bli et bredt og veldefinert system av begreper, regler, krav og visjoner. Så godt som alle aktører i olje og gass har forstått at bærekraft er et nødvendig satsingsområde. De vil være med over fra en tradisjonell olje- og gassindustri til grønn energi, sol, vind, biogass og hydrogen. Vokabularet endres, og man jobber ikke lenger i olje og gass, men i energisektoren.
Det framstår også som lettere å rekruttere unge mennesker til et fremtidsrettet, grønt energiselskap med en bærekraftig framtid enn et oljeselskap.
Vi går i tillegg inn i en tid med kraftig offentlig subsidiering av bærekraftig, grønn energi. USA har lansert IRA (Inflation Reduction Act) og i Europa kommer en tilsvarende pakke som skal fremme grønne energiprosjekter. Alt dette må antas å tiltrekke store investeringer og mange unge mennesker.
Den mest omfattende utfordringen for bransjen ligger selvsagt i å tilpasse produksjon og forbruk etter 1,5 graders-målet fra Parisavtalen. Dette henger tett sammen med tilgangen på kompetanse, og denne tilgangen blir som nevnt stadig knappere.
For oss i Onsagers ble konferansen enda en påminnelse om hvor viktig innovasjon og nytekning er for å nå klimamålene, og hvor viktig IP er innenfor innovasjon. Ikke bare patenterbar teknologi, men også prosesser, metoder, tankekraft og sterke varemerker.
Innovasjon burde inngå i en god IP-strategi for at den for alvor skal kunne understøtte den overordnede, kommersielle strategien og bidra til å nå forretningsmålene. En IP-strategi lar bedriften gjøre immaterielle ressurser om til immaterielle eiendeler og rettigheter, som igjen kan konverteres til økonomisk verdi.
En annen viktig driver som trekker mot høyere innovasjonstakt i næringen, er at oppgavene som skal løses blir mer komplekse. Flere enkeltelementer skal fungere sammen, og det er stadig høyere krav til bærekraft og sikkerhet.
Med slike krevende og sammensatte oppgaver, kommer man ikke utenom økt samarbeid, både mellom mennesker og selskaper. Vi tror at de som samarbeider best blir de som gjør det best på norsk sokkel i fremtiden. Med robuste og avklarte IP-strategier blir det mulig å samarbeide uten å frykte for både forretningshemmeligheter, tekniske løsninger og andre immaterielle eiendeler og rettigheter (IPR).
Internasjonalt går trendene i retning av deling og samarbeid. Det betinger struktur og trygghet for egne eiendeler. Oppsiden er selvsagt at samlede krefter kan oppnå mer enn alenegang.
Immaterielle rettigheter er en viktig ressurs for å forenkle samarbeidet mellom flere aktører og definerer og klargjør hvem som innehar hvilke rettigheter. Patenter burde i større grad ses på som et verktøy for samarbeid snarere enn et verktøy for å hindre konkurranse.
Her er vi på linje med det en av verdens ledende eksperter på IP-juss, Prof. Dr. Alexander J. Wurzer nylig sa: – IP skal være en bro, ikke en festning.