Innsikt.onsagers.no

Derfor må du forstå hva IPR er

Skrevet av Herman Vestrum Danielsen | 6. September, 2023

IPR, som er en forkortelse for det engelske ordet «intellectual property rights», eller immaterielle rettigheter på norsk, er  viktige av flere grunner. Slike rettigheter har en betydelig innvirkning på selskaper, økonomi og samfunnet.  Dermed er det også viktig for deg som leder å forstå hva IPR er og hvilken verdi det kan representere for din bedrift.

Immaterielle rettigheter refererer til juridiske rettigheter som tildeles personer eller organisasjoner for deres kreative og intellektuelle innsats. Patent og varemerkeregistrering er eksempler på immaterielle rettigheter.

I Norge er det Patentstyret som utsteder disse rettighetene. IPR gir beskyttelse til oppfinnelser, innovasjoner, varemerker, logoer, design og mer. Registrering av rettighetene vil kunne representere en verdi utover det rene eierskapet, som vi skal se nedenfor.

IPR bidrar til å opprettholde et rettferdig og systembasert miljø for innovasjon og kreativitet. Det stimulerer økonomisk vekst, og det gir incitament til å utvikle nye ideer og produkter.

Et selskap som sitter på registrerte rettigheter, kan også antas å være et mer attraktivt objekt for investeringer og kapitaltilførsel.

IPR bidrar til innovasjon og kreativitet

Når oppfinnere, forfattere, kunstnere og andre kreative personer vet at deres arbeid vil bli beskyttet, blir de motivert til å investere tid og ressurser i å utvikle nye ideer og produkter. Bedrifter investerer ofte betydelige ressurser i forskning, utvikling og markedsføring av nye produkter og tjenester. IPR bidrar til å beskytte disse investeringene ved å gi eksklusiv rett til å utnytte produktene kommersielt.

IPR gir monopol, men stimulerer også til konkurranse over tid

Patent gir en midlertidig monopolkontroll til rettighetshaveren, men dette er begrenset i tid. I Norge har patenter et vern på 20 år. Dette stimulerer til konkurranse når rettighetene utløper, og andre aktører kan bygge videre på tidligere arbeid.

I historisk perspektiv tillot patentinstituttet i USA (den gang United States Patent Office) at Thomas Edison kunne være alene på markedet med sin glødelampe registrert i 1880, og det er vel rimelig å anta at eneretten bidro til sterk vekst i selskapet hans, Edison General Electric Company, som etter hvert skulle bli et av verdens største selskaper, GE.

Da Edisons rettigheter utløp, kunne andre aktører bygge videre på hans arbeid, noe som igjen stimulerte til vekst i et marked vi i dag tar for gitt, men som er fundert på innovasjon, immaterielle rettigheter og Edisons betydelig utviklede forretningssans.

IPR kan være gjenstand for omsetning

Immaterielle eiendeler (IP), som for eksempel oppfinnelser, varemerker eller særegne designelementer kan representere betydelige verdier for en bedrift selv om de ikke er registrerte i form av patenter eller lignende.

Men dersom bedriften skal hente inn kapital eller fusjonere, vil IPR kunne gi håndfaste bevis på de immaterielle eiendelene. Dermed vil man kunne verdivurdere selskapet med større presisjon og gi investorer større trygghet for investeringen.

Det er også mulig å selge ut deler av et selskap, gjerne representert ved forretningsområder med tilhørende spesifikke rettigheter, slik som patenter. I dette tilfellet vil registrerte rettigheter kunne være mer verdifulle enn uregistrert IPR.

IPR gir trygghet i rettstvister

Det finnes en rekke bransjer der industrien er preget av et komplekst nettverk av patenter og andre registrerte rettigheter. Flere av disse rettighetene kan være vanskelig tilgjengelige og kanskje heller ikke i aktiv bruk. Dette kan føre til rettslige tvister med store økonomiske konsekvenser for selskapene som er involvert. Forståelsen av IPR er derfor avgjørende for å navigere i dette kompliserte landskapet, og det er gjerne nødvendig å benytte seg av rådgivere innenfor IPR.

Hemmelighold som alternativ strategi til IPR

Registrering av immaterielle eiendeler innebærer offentliggjøring. Dette er spesielt aktuelt i patentsammenheng. En teknisk innretning må beskrives i en patentsøknad på en måte som gjør at andre kan gjenskape den. I bytte mot at den tekniske innretningen beskrives, gis det et midlertidig monopol til innehaveren av patentet i 20 år.

Til tross for muligheten for å søke patentbeskyttelse kan selskapets strategi og konkurransesituasjon for øvrig gjøre det uaktuelt å dele oppfinnelsen med omverdenen. I silke tilfeller  må selskapet selv ta grep for å hemmeligholde kunnskapen og oppfinnelsen i selskapet. En slik strategi vil innebære en stor grad av hemmelighold, men hemmelighold vil ikke representere en like håndfast rettighet som en registrert rettighet.

En utfordring forbundet med forretningshemmeligheter er selvsagt at de kan komme på avveie.

Det er heller ikke nok å bare erklære at noe er en forretningshemmelighet.

Selv om forretningshemmeligheter beskyttes av lovverket, ser vi at forretningshemmelighetsloven definerer forretningshemmeligheter slik:

  1. De er hemmelige i den forstand at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig.
  2. De har kommersiell verdi fordi de er hemmelige
  3. Innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige

Det er som vi ser avgjørende at det er truffet rimelig tiltak for å holde elementene hemmelige. Det er umulig å gi noen uttømmende liste over tiltak her, men en kan tenke seg at adgangskontroll, tilgangskontroll eller fysiske sperrer og innretninger kan anses som rimelige.

Man gjør et inngrep i andres rettigheter etter forretningshemmelighetsloven hvis man:

  1. Tilegner seg kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet, på urettmessig måte eller ved annen adferd som er i strid med god forretningsskikk
  2. bruker en forretningshemmelighet som man har fått kunnskap om i strid med tilegnelsesforbudet eller i anledning tjeneste-, tillits- eller forretningsforhold, eller
  3. formidler en forretningshemmelighet.

Merk også at man rammes av loven dersom man utnytter en forretningshemmelighet som man har fått tilgang til fra noen som har gjort inngrepet, hvis man vet eller burde vite at opplysningene er noens forretningshemmeligheter.

Fordelene med hemmelighold er åpenbar. Ved å holde noe hemmelig sikrer man at bare egen bedrift kan benytte seg av hemmeligheten og hemmelighetens tilhørende kommersielle verdi. En spesielt viktig fordel med forretningshemmeligheter er at de gir en bedrift en mulig ubegrenset periode med eksklusivitet.

En strategi, i alle fall tilsynelatende, basert på forretningshemmeligheter har for eksempel tjent Coca-Cola godt i over 130 år. Her i Norge har REAL Turmat et fortrinn på grunn av visse forretningshemmeligheter som skaper et bedre og dermed mer salgbart produkt.

Rent økonomisk kan det være rimeligere å beskytte IP som forretningshemmeligheter enn å søke patent, men det avgjørende bør være å finne ut av hva som er den mest hensiktsmessige beskyttelsen sett opp mot selskapets forretningsstrategi.

En vellykket IP-strategi innebærer en kombinasjon av tiltak

En god IP-strategi tar i bruk flere verktøy i verktøykassen. Både patent, varemerkebeskyttelse og designbeskyttelse tilhører en effektiv samling virkemidler i tillegg til hemmelighold.

En dyktig rådgiver vil bistå med vurderinger som gir best mulig beskyttelse for bredden av produkter og tjenester og i vid forstand en IP-strategi som understøtter forretningsstrategien.