Filmtjenesten Popcorn Time har blitt sagt å være lovlig, men stemmer det? Vår tilnærming med både juss og teknikk finner svaret.
Popcorn Time har blitt kalt «Netflix for pirater», og Netflix har selv kalt denne tjenesten for sin farligste konkurrent akkurat nå. Likevel pågår en diskusjon i offentligheten om hvorvidt det egentlig er ulovlig å bruke Popcorn Time. For å kunne svare på dette, er det viktig å kombinere et teknisk og et juridisk perspektiv, som er akkurat det vi gjør i våre bransjeteam her i Onsagers. I dette tilfellet IT- og kommunikasjonsgruppa, ved Patentingeniør og fysiker Arnulf Crowo og Advokat Andreas Sætre Hanssen.
Debatten i media de siste ukene har fokuser på lovligheten av streaming og hvorvidt dette er lov. Dette er slik vi ser det en vinkling som viser at det kreves mer teknisk forståelse for å få frem hele bildet rundt Popcorn Time
Pocorn Time velger å fokusere på god brukeropplevelse med torrent, og vender det blide øyet til at bærebjelken i deres torrent-løsning, nemlig videre deling av innhold du ikke har rettigheter til, er ulovlig.
Aller først må vi se på hva Popcorn Time er for noe. Helt oppe på overflaten er det en streamingtjeneste som lar deg se filmer og TV-serier, med en svært lav brukerterskel og et enkelt grensesnitt.
Dette er i seg selv naturligvis helt greit. En rekke veletablerte tjenester leverer et slikt tilbud, så som Netflix, NRK, HBO og YouTube. Skal vi kunne si noe om lovligheten må vi se videre forbi den lovlige siden ved tradisjonell streaming.
Når vi titter i kabinettskapet og teknikken bak, er Popcorn Time bygd på såkalt BitTorrent-teknologi. Dette er en type fildelingsteknologi som ble laget for å møte behovet for å kunne dele store filer med andre mer effektivt. Det er heller ikke noe ulovlig i dette som sådan, og selv NRK deler noen av sine største programmer, som sine «sakte-TV-serier» ved hjelp av slik teknologi for å nå ut til hele folket på en mer effektiv måte.
BitTorrent fungerer ved at en fil deles opp i en rekke bittesmå fragmenter, som så sendes ut til andre. Maskinen som sender ut filen kalles for en «seeder», en som «planter» filen i nettverket. Mottakerne kalles «leechers», eller igler, som suger til seg fragmentene, forklarer patentingeniør Arnulf Crowo.
Så fort du har lastet opp et fragment går du fra å være en som laster opp film, en såkalt «leecher», til å bli en «seeder». Dette er teknologiens store styrke, da antallet «seeders» som stadig fordobles, og filens tilgjengelighet øker kraftig – uten at det går ut over nettlinjen til den opprinnelige avsenderen. I teorien betyr det at eksempelvis NRK kan sende ut en fil til et par-tre mottakere, slå av nettlinjen sin, og likevel få spredt filen til millioner av seere.
I tilfellet Popcorn Time brukes BitTorrent kun til videofiler, og i utgangspunktet skal en person som bruker Popcorn Time tilsynelatende alltid bare være en «leecher».
I praksis er det dog litt annerledes. Når filmen er ferdig lastet ned fungerer du nemlig som en «seeder». Likevel, når du slår av programmet er standardinnstillingen at filen skal slettes. Dermed sendes ikke filen ut til andre lenger, og dette er grunnlaget for at flere tror tjenesten er lovlig.
Problemet er bare at selv en «leecher» også automatisk vil dele alle fragmentene han allerede har mottatt. Hvis du bare har ett fragment lastet ned, og du har begynt å se en film, så vil du sende dette fragmentet videre til alle andre – noe som gjør BitTorrent-teknologien enda mer effektiv, men som er problematisk når det dreier seg om opphavsrettslig beskyttet innhold.
Delingsfunksjonen er ikke mulig å slå av på PopcornTime ettersom deling er nødvendig for å «holde tjenesten frisk». Deling, det å ha et høyt antall «seeders», er grunnprinsippet, og årsaken til at Popcorn Time fungerer. Forholdet mellom «seeders» og «leechers» avgjør forventet kvalitet på filmopplevelsen, med mål om vesentlig flere «seeders» (delere) enn «leechers» (seere).
Popcorn Time deler altså filmer du har sett videre med andre så lenge programmet er påslått – ut fra en «mellomlagring», konkluderer patentingeniør Arnulf Crowo.
Når vi ser på det juridiske aspektet ved deling er det opphavsretten som er mest naturlig å tenke på. Denne har flere deler, slik som retten til å fremstille et eksemplar av et verk, og retten til å tilgjengeliggjøre et verk for andre. Begge disse rettighetene krenkes etter vårt syn av Popcorn Time.
Det som ligger på Popcorn Time er stort sett materiale som ingen har fått rettigheter til å dele med andre. Vi snakker de nyeste filmene og seriene, som går på kino og som enda ikke har kommet på hverken DVD eller på Netflix.
Når du mottar og ser noe på Popcorn Time, er du altså samtidig del av et større nettverk, der du samtidig deler videre til andre, eller er en seeder som Arnulf omtaler. Den handlingen er tilgjengeliggjøring, og det har du ikke rett til, som dermed gjør bruken ulovlig, forklarer Advokat Andreas Sætre Hansen.
Men hva hvis du klarer å kutte ut muligheten til å dele videre? Dette går som nevnt mot programmets oppfordringer, og er en handling som på noen BitTorrent-nettverk fører til utestengelse fra systemet – og det er ikke mulig hos Popcorn Time i dag.
Slik teknologien og jussen settes sammen i dette tilfellet, er Popcorn Time åpenbart ulovlig med tanke på ulovlig deling av opphavsrettslig beskyttet materiale. Men for å komme til bunns i saken er det også viktig å se på om det fremstilles et midlertidig eller varig eksemplar, og dermed er ulovlig på nok et område, nemlig eksemplarfremstilling.
Eksemplarfremstilling er en type inngrep i opphavsretten som juridisk er delt i to, midlertidige eller varige kopier. Det er i utgangspunktet ikke lov å lage en kopi av et verk, men på gitte vilkår er det lov å fremstille midlertidige kopier.
Grunnen til dette «unntaket» er av en teknisk art – for å vise en DVD-film på PC-en vil du nødvendigvis få et midlertidig eksemplar i datamaskinens RAM-brikker. Når du bruker DAB-radio vil det også «buffres» midlertid i radioen, og dette er grunnen til at DAB-radio ligger et par sekunder etter en vanlig FM-sending. Disse eksemplene på midlertidige lagringer kommer man teknisk sett ikke utenom, og slik bruk vil man ikke ramme, derfor finnes dette unntaket.
Men ser man på Popcorn Time mellomlagres ikke ting i noe så flyktig som RAM-brikkene, i stedet har du på et tidspunkt hele filmfilen inne på harddisken din. Denne filen slettes når du går ut av programmet eller lukker det for dagen, men hvor ofte slår du av din APP som vanligvis ligger aktiv i bakgrunner i flere dager? Så, inntil du fysisk slår av Appen eller PC-en er uansett denne kopien like varig som noen annen. I Popcorn Time har du dessuten lett tilgjengelige valgmuligheter for å slå av slettingen av filmen, med enkelt anvisning til stedet hvor filmen er lagret (se Cache-mappe).
Dette stiller Popcorn Time og spørsmål om eksemplarfremstilling i et ganske annet lys enn den flyktige mellomlagringen som må skje når du ellers benytter en PC på vanlig måte. Dersom man hadde fjernet muligheten å ta vare på kopien ville dette vært noe nærmere en juridisk gråsone.
Som vi har sett er det altså to forskjellige grunner til at vanlig bruk av Popcorn Time er ulovlig. Etter vår vurdering er det tydelig et brudd på opphavsrettens forbud mot tilgjengeliggjøring, og sannsynligvis også brudd på forbudet mot varig eksemplarfremstilling. For å komme frem til dette holder det imidlertid ikke med kun teknisk eller kun juridisk kompetanse – som i mange andre tilfeller må man kombinere de to, som vi gjør i våre bransjeteam på alle områder.
Så skal det sies til slutt at hvis du ikke kopierer noe eller deler det videre, så er ikke det noe opphavsretten har som mål å regulere. Opphavsretten er ikke et regelsett for å avgjøre hva du kan se eller ikke se, men for å avklare hva du har lov til å gjøre med det videre – den er der altså mer for å ivareta rettighetshavernes enerett til å dele et verk med andre, avslutter Advokat Andreas Sætre Hansen.