Innsikt.onsagers.no

Patent på programvare – hva kreves?

Skrevet av Arnulf Crowo | 12. August, 2014

Apple og Samsung har gjennom diverse tvister vist stort fokus på eierskap av programvareideer. Men hva lar seg patentere?

I det siste har det vært stort fokus på verdien av programvarepatenter – ikke minst har gigantene Apple og Samsung tydeliggjort for en hel verden at det er store verdier som står på spill gjennom å svi av millioner av dollar på over 20 gjensidige søksmål. Uten etablerte patentrettigheter og/eller registrerte varemerker har man lite å stille opp med dersom en konkurrent går til sak og påstår at et produkt bryter med deres etablerte rettigheter.

Generelt må følgende overordnede krav være til stede for å få innvilget et patent:

  1. Nyhet
  2. Oppfinnelsesgrad
  3. Teknisk effekt

Disse kravene gjelder også for programvare, og spesielt kravet til teknisk effekt er i mange tilfeller en utfordring å synliggjøre for programvare.

Man er gjerne av den oppfatning at et programvarepatent er av konseptuell art, slik at det vil sperre helt for andre aktører som vil utvikle noe tilsvarende. Selve patentbeskyttelsen er imidlertid definert i et kravsett og beskriver gjerne kun en liten kjerne av en programvare som gir den ønskede effekten. Patentrettigheter på programvare er uavhengig av hvilket programmeringsspråk som brukes. Det er selve algoritmen som beskriver hva som gjøres og i hvilken rekkefølge som kan være patenterbar.

En ny oppfinnelse må altså har den nødvendige tekniske effekten. Dette kravet er ofte vanskeligere å oppfylle når en skal patentere programvare enn når en skal patentere konkrete fysiske ting. I den fysiske verden vil det ikke være så vanskelig å se for seg hvilken teknisk effekt en datamaskin gir når man bruker den. Det kan for eksempel være at den sender og mottar signaler trådløst (WiFi) og sørger for kommunikasjon med andre maskiner. For å synliggjøre en teknisk effekt som programvare gir kan en se for seg en datamaskin og en tilkoblet skriver. For å oppnå fleksibilitet med hensyn til type datamaskin, operativsystem og skriver er det en vesentlig del som må på plass; nemlig en skriverdriver, som er programvare som muliggjør kommunikasjon mellom skriver og datamaskin. Skriverdriveren vil dermed gi den nødvendige tekniske effekten når denne kjøres på en datamaskin.

I mange tilfeller automatiserer programvare kun kjente manuelle prosesser, men det gir jo som kjent ingen teknisk effekt. Vi får stadig telefoner fra entreprenører som sier “Jeg har laget en kjempekul app, hva gjør jeg nå?” Det første jeg ber dem gjøre er å prøve å beskrive hvilken teknisk effekt som programvaren gir når denne kjøres på en datamaskin, noe som det ofte er vanskelig å definere.

Selv om Onsagers har spisskompetanse når det gjelder å assistere både firmaer og privatpersoner i å konkretisere hva den tekniske effekten til en programvare er, viser det seg at langt fra alle programvareideer har den nødvendige tekniske effekten og er dermed ikke patenterbare.

 

 

Omtrent 70 prosent av henvendelsene vi får rundt beskyttelse av programvare blir ikke materialisert i patentsøknader. Vår anbefaling er ofte å gjøre et par søk i patentlitteraturen før man begynner å utvikle noe for fullt eller investerer penger i forskning.

Det er ikke alltid det er nødvendig å patentere en programvare, slik som for eksempel en app. Noen ganger kan man prøve å komme i kontakt med større aktører, eller rett og slett legge den ut for salg på iTunes eller Google Play. Er man først ute med et godt produkt er dette ofte nøkkelen til suksess. For andre typer programmer av mer kompleks karakter, og som klart gir en teknisk effekt, slik som simulerings- og styringsprogrammer for store prosesser innen offshore, kan det være svært viktig å sikre sine rettigheter ved et patent. Det kan imidlertid være en langvarig prosess å få et programvarepatent godkjent.

Applikasjoner til nettbrett er bare ett av flere elementer som faller inn under begrepet programvare. Etter hvert som datamaskiner har blitt stadig mindre, kraftigere og vanligere, ser vi et økt behov for å kunne beskytte programvare som man har brukt tid og ressurser på å utvikle.

På dette området har Onsagers opparbeidet seg betraktelig kompetanse, ikke minst takket være samarbeidet med flere betydningsfulle aktører.