Oppfinnelser er viktig verdiskapning på arbeidsplassen. Gode prosedyrer er viktig å ha for å sikre riktig plassering av eierskap til patenter og oppfinnerretten.
Når det oppstår en idé som fører til en oppfinnelse, oppstår det samtidig en formløs «oppfinnerrett». Personen som har gjort oppfinnelsen får en ufravikelig rett til å definere seg som oppfinneren. I situasjoner hvor det står flere oppfinnere bak en oppfinnelse, er det grad og type bidrag som avgjør om flere tilkommer retten til å kalle seg oppfinner.
Det er bare «naturlige personer», det vil si fysiske mennesker, som kan være oppfinnere i patentlovens forstand, selv om oppfinnelsen er gjort innenfor en bedrift. Bedriften er jo et upersonlig rettssubjekt og kan dermed ikke være oppfinner. Det er altså arbeidstaker selv som defineres som oppfinner, men det betyr ikke at bedriften er avskåret fra å søke oppfinnelsen patentert. Men hva innebærer det å være oppfinner?
Oppfinnerretten innebærer en rett til å søke å få patent eller om oppfinnelsen skal hemmeligholdes. Oppfinnerretten gir ikke oppfinneren noen rett til å forby andre å utnytte oppfinnelsen i seg selv. En slik forbudsrett oppstår først ved søknad om patent. Ved hemmelighold har oppfinner likevel til en viss grad rett til å forby utnyttelse av informasjon om oppfinnelsen. Oppfinnerretten kan overføres til andre personer eller bedrifter. Det vil si at oppfinner for eksempel kan avtale at andre skal bestemme hvorvidt det skal søkes patent eller ikke.
Oppfinner har en rett og plikt til å bli navngitt som oppfinner i patentsøknaden. Dette innebærer at oppfinner ikke kan bestemme at noen andre skal stå som oppfinner og kan heller ikke nekte å bli navngitt i patentsøknaden.
Oppfinner har en rett og plikt til å bli navngitt som oppfinner i patentsøknaden.
Siden de fleste oppfinnelser blir til gjennom arbeidstakeres målrettet arbeid på arbeidsplasser, vil det være naturlig å anta at de fleste oppfinnelser rettmessig vil kunne utnyttes av arbeidsgiver/bedriften.. Det er derfor viktig å skille mellom arbeidstakers oppfinnerrett og retten til utnyttelse.
For arbeidsgiver vil det være viktig å få rettighetene til oppfinnelser som blir skapt i bedriften for å kunne utnytte de kommersielt gjennom patenter.
Hovedregelen for at det oppstår en rett til oppfinnelsen, er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriften virksomhetsområde.
Når en oppfinnelse oppstår på arbeidsplassen, vil arbeidstakeroppfinnelsesloven regulere forholdene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. De patenterbare ideene vil reguleres av patentloven. I utgangspunktet har en arbeidstaker den samme retten til en oppfinnelse som andre oppfinnere. Oppfinnelser innenfor «bedriftens virkeområde» vil imidlertid som hovedregel gi arbeidsgiver en eiendomsrett eller en bruksrett til oppfinnelsen.
Alle former for tilkomne rettigheter til arbeidsgiver gjelder utnyttelse av oppfinnelse som «faller innenfor bedriftens virksomhetsområde». Dette kan også gjelde mulige ekspansjonsområder, eller definerte oppgaver angitt av arbeidsgiver som ikke er direkte innenfor virksomhetsområdet.
For lærere og forskere på universiteter eller høyskoler gjelder egen regler – les mer her; «Hvem eier forskingsresultater?