Etablerte IP-rettigheter kan utfordres, men man bør vite i hvilke situasjoner man bør utfordre tredjeparts rettigheter og hvordan man skal gå frem. Ellers kan man risikere å vanne ut eller miste egne rettigheter.
Alle etablerte rettigheter kan i utgangspunktet utfordres, også om man ikke har registrert egne rettigheter. På samme måte som at det å inneha en enerett kan være en viktig konkurransefordel, er det noen tilfeller hvor det å utfordre en tredjeparts rettigheter er nødvendig for å skaffe handlingsrom.
Som regel er begrunnelsen for å utfordre tredjeparts rettigheter, som patent, varemerke eller designbeskyttelse, at man trenger å beskytte egne konkurransefortrinn og/eller å skape større handlingsrom i markedet for egne produkter og tjenester. Det kan for eksempel være at en aktør har rettigheter som ikke brukes aktivt, men som hindrer din forretningsvirksomhet.
En annen vanlig grunn til at noen utfordrer andres rettigheter, er om noen har fått enerett på sviktende grunnlag, eller at rettigheten kan ha mistet sin opprinnelige beskyttelse. Man bør også ta til motmæle om noen forsøker å registrere patent på noe som ikke er en nyhet, eller prøver å registrere eller har registrert patent eller andre rettigheter som din virksomhet allerede innehar. I alle disse tilfellene kan bedriften tjene på å utfordre tredjepartens rettigheter, eller forsøk på å registrere rettighet.
Man kan velge ulike strategier for å utfordre. I noen tilfeller er det smart å gå direkte til motparten og presentere saken, og gå i dialog om hvordan man skal håndtere dette. Resultatet kan for eksempel bli en samarbeidsavtale, kryss-lisensiering etc., som gir begge parter nye muligheter. Om en slik dialog ikke når frem, bør man vurdere å ta saken til myndighetene, og i ytterste konsekvens til retten.
I andre tilfeller kan man gå direkte til ansvarlig myndighet, i mange tilfeller Patentstyret. De har klare rutiner for klager. Hvis man oppdager tidlig at noen urettmessig forsøker å etablere en rettighet, leverer man inn en protest til Patentstyret. Er søknaden om etablering av en rettighet allerede innvilget, leverer man en innsigelse.
Det å selv bli utfordret kan komme som en overraskelse. Da er det viktig å gjøre egne analyser for å se om utfordringen kan regnes som et mulig inngrep mot deres rettigheter. Deretter er det viktig å besvare utfordringen saklig, og søke å ivareta egne rettigheter på best mulig måte. Det er den som utfordrer som må fremlegge bevis for at dine rettigheter ikke lenger bør være gyldige, din oppgave blir å besvare anklagene så godt som mulig.
Når to aktører har like eller lignende varemerker, men ikke konkurrerer i samme bransje eller marked, kan det lønne seg å inngå en sameksistensavtale. På denne måten erkjenner man hverandres varemerkerettigheter, og at de kan sameksistere uten forvekslingsfare i klart definerte markeder. Avtalen kan brukes i søknadsprosessen i land og markedssegmenter hvor den andre aktøren har registrert varemerket først. Dette er særlig gunstig for aktøren med dårligst prioritet.
Som de fleste områder innen IP-rettigheter, er det ikke alltid likefrem å forstå om man har grunnlag for å utfordre en rettighet, eller å vite hvordan man skal gjøre det. Dersom man ser at konkurrentens rettigheter er til stort hinder for egen virksomhet, er det grunn til å be om hjelp til å vurdere situasjonen. Bør man utfordre, eller fins det andre måter å bedre egen konkurransesituasjon på? Er det realistisk at saken vil vinne frem? Hvor mye ressurser bør man legge i dette? Hva blir konsekvensene hvis man ikke tar til motmæle når konkurrentene legger seg for tett opptil dine IP-rettigheter? Spørsmålene er mange, og vi kan hjelpe å gi svar på disse.
Ta kontakt for en uforpliktende prat eller møte om utfordring av tredjeparts rettigheter.