IP-strategi bør være en del av forretningsplanen

Mange selskaper ser på IP-registreringer slik som patentering som et kostbart pliktløp som må gjennomføres før et nytt produkt skal ut på markedet. En god IP-strategi kan imidlertid fungere som et svært effektivt verktøy for å nå selskapets målsetting – i alle fall på lang sikt.

Terminologien først: Immaterielle rettigheter (Industrial Property Rights, IPR) er betegnelsen på rettighetene rundt immateriell eiendom (Industrial Property, IP). Immateriell eiendom kan forklares som selskapets ikke-fysiske eiendom, for eksempel forskning og utvikling, merkevarebygging, lisenser, patenter og lignende. IPR omfatter bl.a. patenter ved teknisk relaterte oppfinnelser, varemerker i forbindelse med registrering av merkenavn, registrering av produktdesign som beskytter utseendet til produktet og tildeling av domenenavn.

Immaterielle rettigheter, eller IPR, gir eieren et verktøy for å kunne bestemme hvordan deres oppfinnelse skal benyttes, reproduseres og kommersialiseres innen en bestemt tidsperiode, sier Trond Ramsvik. Han er patentrådgiver hos Onsagers, et av landets ledende konsulentselskap innen IP.

IP-strategi bidrar til å nå bedriftens mål

Ramsvik er klar på at en god strategi for de immaterielle rettighetene i en bedrift øker muligheten for et høyt utbytte av firmaets innsats innen kommersiell teknologisk utvikling.

IPR er et strategisk virkemiddel som skal bidra til at bedrifter kan nå sine forretningsmessige mål. Dermed bør IPR være en sentral del av forretningsstrategien til en bedrift, sier han.

IP-strategien skal støtte forretningsstrategien

I jobben som patentrådgiver ser han stadig eksempler på at manglende kunnskap om immaterielle rettigheter enten skaper trøbbel for bedrifter eller hindrer dem i å oppnå sitt fulle potensial.

Det er dessverre slik at mange ser på sikring av immaterielle eiendom som et dyrt pliktløp, i stedet for noe som på sikt vil øke selskapets profitt. Vi anbefaler å legge ned en del arbeid i en god IP-strategi – det vil si en plan som bestemmer hvordan bedriften skal oppnå, beskytte og utnytte sine immaterielle eiendommer til bedriftens fordel. En IP-strategi er vanligvis styrt av bedriftens forretningsstrategi, og avklarer hvilken rolle IPR har for å på best mulig måte støtte oppunder forretningsstrategien, forklarer den erfarne konsulenten.

Kilde til avkastning

Immaterielle rettigheter kan være en kilde til direkte eller indirekte avkastning for selskaper. Dersom et selskap har behov for andres rettigheter, for eksempel for å fylle et teknologigap, kan man vurdere å kjøpe inn rettigheter. Det kan gjøres enten ved å kjøpe hele eller deler av et selskap, hele eller deler av selskapets IP-portefølje, eller ved å innhente en lisens. Hvis selskapet har egen IP kan viktige rettigheter oppnås ved krysslisensiering mellom egne og andres rettigheter. Ved krysslisensiering blir lisenskostnadene ofte lavere, og de påvirker i mindre grad likviditeten til selskapet. Videre kan et selskap oppnå avkastning gjennom salg og utlisensiering av immaterielle rettigheter.

I selskaper med godt utviklet IP-forvaltning legger ledelsen klare føringer for selskapets utviklingsavdeling. Avdelingen utvikler så produkter skreddersydd for selskapets mål og sikrer disse i henhold til strategien. Dette er en ideell situasjon, ifølge Ramsvik.

Sikring i tre perioder

Patentrådgiveren deler sikring av immaterielle rettigheter i et selskap inn i tre perioder:

• Vurderinger og analyser før man går til anskaffelse av IP
• Utarbeidelse og behandling av varemerke/designregistrering og patentsøknad
• Overvåking og håndhevelse av oppnådde rettigheter

Det viktige forarbeidet med en IP-strategi

Når man har bestemt seg for å skape en IP-portefølje ved å for eksempel levere inn patentsøknader, bør man først gjøre et grundig forarbeid. En ny oppfinnelse i et selskap bør settes inn i en kontekst, der man ser på hva eneretten faktisk skal brukes til. Dette bør være på plass før man starter selve prosessen med å registrere IP.

I gjennomgangen bør man først og fremst konsentrere seg om selskapets erklærte målsetning. Et sentralt spørsmål å stille seg er om rettighetene vil bidra til å forbedre selskapets posisjon i markedet. Selskaper bør ha klart for seg hvordan disse patentsøknadene skal benyttes for å skape større avkastning. Videre bør selskapet ha en oppfatning om hvilken rolle rettighetene skal ha, understreker Ramsvik.

Han skisserer tre muligheter:

• om et fremtidig patent primært skal brukes til å lage en beskyttende mur rundt et produkt (som da typisk vil representere selskapets kjerneteknologi)
• om patentet skal benyttes som et forhandlingsmiddel (for eksempel i tilfeller der det kan være aktuelt med krysslisensiering)
• om patentet primært skal lisensieres ut (her vil produktet ikke representere kjerneteknologien, men dekke behov i markedet)

Registrering av rettigheter

Andre periode er, ifølge Ramsvik, tradisjonelt sett den fasen i registrering av rettigheter der profesjonelle aktører kommer inn i bildet. Oppfinner eller IP-ansvarlig i et selskap kommer til oss med tegninger og detaljer rundt et nytt produkt som de ønsker å beskytte rettighetene til ved f.eks. et meddelt patent. Alternativt ønsker de å benytte en innlevert patentsøknad som et verktøy for annen type kapitalisering slik som innhenting av investorer eller samarbeidspartnere.

Oppgaven vår vil da være å utarbeide en søknadstekst til patentmyndighetene som gir oppfinnelsen best mulig beskyttelse. Det gjør vi ved å formulere innholdet slik at det er vanskelig for en konkurrent å lage et lignende produkt uten å krenke oppfinnerens rettigheter for produktet, forklarer han.

Etter at patentsøknaden er levert inn, går den gjennom en kompleks behandlingsprosess som vil være ganske utilgjengelig for personer som ikke jobber med IP.

Det er mange farlige juridiske skjær i sjøen som må styres unna i løpet av prosessen frem til full enerett ved patent. Gjør man en liten feil, kan man miste alt – uansett hvor genial oppfinnelsen er, advarer Ramsvik.

For eksempel er det svært mange frister man må forholde seg til. Noen av dem er kritiske i den forstand at alle rettigheter opphører hvis de ikke overholdes. Ett eksempel er fristen for å sikre beskyttelse utenfor Norges grenser dersom første patentsøknad blir levert inn til de norske patentmyndighetene. En annen konsekvens ved å droppe profesjonell hjelp, er at beskyttelsesomfanget til oppfinnelsen kan bli mindre fordi det ikke er brukt riktige juridiske termer.

Rettighetene må håndheves

Rettighetene er sikret, og den tredje perioden starter.

Dessverre ser vi altfor ofte at selskapets IP-portefølje ikke følges opp som den burde. Etter at enerett er oppnådd, er det mange som lener seg godt tilbake og anser jobben som vel utført. Det er en skummel holdning å innta, mener Ramsvik. En viktig oppgave for en patentinnehaver er å håndheve rettighetene sine, det vil si overvåke aktiviteten til konkurrentene og gå til rettslige skritt om nødvendig.

Et patent, varemerke eller design-registrering kan ses på som et verdidokument eller en eiendom som fritt kan kjøpes, leies ut eller selges på markedet. Da er den verdt å beskytte. Dersom du blir frastjålet bilen din vil du fort reagere. Når det gjelder immateriell eiendom er det ikke alltid like lett å merke at noen tar for seg av den. Derfor må potensielle «tyver» overvåkes, og du må fortløpende vurdere om de holder seg på den avstanden de skal etter hvilket beskyttelsesomfang patentet ditt gir. Her er det mange IP-innehavere som ikke følger med i timen, forklarer Ramsvik.

Kunnskap er en god start

Selvsagt kan det være vanskelig for et lite selskap med begrensede midler å sikre IP-rettighetene sine i samme grad som mange store selskaper gjør. Å sikre seg enerett koster en del, men de som legger til grunn en god IP-strategi og følger den opp vil få en inntjening som rettferdiggjør og overgår disse kostnadene.

En god start er å vite hvilke krav som settes til håndtering av en IP-portefølje og legge opp en strategi etter det. Selve utviklingen av et produkt og vurdering av viktigheten i markedet hviler fortsatt tungt på selskapet. Imidlertid kan et profesjonelt IP-kontor være gode rådgivere i denne fasen. Patentrådgivere har ulike spesialfelt og kan rådgi utfra type produkt og teknisk felt. Etter at rettigheten er sikret kan et IP-kontor bidra både med overvåking av markedet og håndheving av rettighetene. Å håndtere IP er utfordrende, og assistanse fra et IP-kontor er i de fleste tilfeller en smart løsning, avslutter Trond Ramsvik.