Idealisme alene er ikke nok – men det hjelper! Vi tok en prat med Bellona rundt det grønne skiftet og miljøteknologi innen maritim næring.
En av rollene til miljøstiftelsen Bellona er å hjelpe bedrifter med å bli grønnere ved å finne de riktige midlene for å realisere miljøvennlige tiltak. Et godt eksempel på dette er samarbeidet Bellona har hatt med med ColorLine for å få på plass landstrøm for skip i Oslo og Kristiansand.
Henrik Lund, leder for næringslivssamarbeid i Bellona, fortalte nylig i et møte med Onsagers at de ser det som viktig at kapitalister begynner å gå inn med investeringer i miljøteknologi. Ikke fordi de skal kvalifisere seg til støttemedlemskap i Bellona, men fordi det har potensial til å gi god avkastning.
«Det er viktig at kapitalister investerer i miljøteknologi, motivet skal være god avkastning. Skal næringen få tilførsel av penger for å kunne satse må de også være dyktige å drive god butikk», sier Henrik Lund i Bellona
Det grønne skiftet har kanskje fått særlig stort fokus innen maritim bransje, og innovasjon på området skal i dag være rettet mot bedre miljø. Det kommer stadig strengere regulatoriske krav, og trender i samfunnet gjør at folk forlanger renere teknologi og en klarere miljøprofil. Vi har også sett en klar fellesnevner på bransjens egne konferanser og messer i det siste; man må satse på miljøteknologi og innovasjon for å lykkes.
Les mer om Miljø som innovasjonsdriver i Martim bransje her.
På den maritime bransjens konferanser har «alle» nå innlegg om miljøinnovasjon. Næringen er opptatt av miljø som konkurranseelement, og Bellonas Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver innen skipsfart, forteller at dokumentasjon på miljøgevinster innen maritim næring har blitt veldig bra.
Hans syn er at norske aktører innen shipping er i mange sammenhenger flinkest i klassen, og dyktige til å finne løsninger som er lønnsomme. Erfaringen tilsier at hvis det kommer strenge krav og reguleringer kan norske aktører være i tet. Vi har mange «first movers» innen batteri-, brenselscelle- og LNG-teknologi, for å nevne noen.
«Strengere krav er bra, da kan vi bli best». Henrik Lund, Bellona»
«Strengere krav er bra, da kan vi bli best», legger Henrik Lund til når han snakker varmt om Wilhelmsen som har pålagt seg selv høye miljøkrav. Dette har gjort Wilhelmsen bedre tilpasset å møte strengere krav og har derved blitt «best i klassen» på blant annet håndtering av svoveloksid- (SOx) og nitrogenoksid- (NOx) utslipp. Slik langsiktig satsning på miljø blir det god business av, med vinn-vinn-situasjon for både miljø og bedrift. Slike historier ønsker Bellona flere av.
«For at miljøvennlige ideer skal bli realisert, kreves det både kapital og evne til kommersialisering, det er ikke nok med idealisme». Henrik Lund, Bellona
Dessverre er det som oftest små selskaper som tør å satse på utvikling av ny miljøteknologi. Det skyldes kanskje at de har idealismen som skal til for å kunne stå på lenge – også i hardt vær. Mange store bedrifter sitter på gjerdet fordi de ikke umiddelbart ser gode forretningsmuligheter i en tydelig miljøprofil. Resultatet er at mange gode ideer og potensielle miljøgevinster blir liggende i skuffen. For at slike miljøvennlige ideer skal bli realisert, kreves det både kapital og evne til kommersialisering. Det er derfor nødvendig at også store aktører tar tak i dette med sine ressurser, ikke bare de små med sin idealisme.
En utfordring vi i Onsagers ser, er at mange, og særlig de mindre aktørene, ofte tror at en god intensjon også gir god beskyttelse mot kopiering. Tankegangen er ofte i retning av «Jeg gjør en god gjerning, så hvorfor skal noen kopiere meg?». Denne typen naivitet er det en del av i Norge, særlig i mindre bedrifter og næringsklynger som er fundamentert på mer eller mindre idealistisk grunnlag. Ofte har slike miljøer også en sterk trang til å dele sine ideer med andre for å få publisitet, anerkjennelse og offentlig støtte. Vår erfaring er at de gjennom sin åpenhet ofte begrenser sine muligheter for fremtidig tilførsel av kapital fra aktører som krever sikring av sine investeringer gjennom eierskap til ny teknologi. Samtidig som de etablerte selskapene bør bli bedre til å se forretningspotensial i miljøteknologiske løsninger, må derfor de små utviklingsmiljøene bli flinkere til å skape gode investeringsmuligheter for utvikling av miljøteknologi.
«Jeg gjør en god gjerning, så hvorfor skal noen kopiere meg?»
I åpne innovasjonsmiljøer, gjerne med konvergerende teknologi, kan det være fristende å drive «åpen utvikling» basert på et idealistisk samarbeid. Da blir oftest sikringen av eierskap til gode ideer glemt eller nedprioritert. Vi i Onsagers ser her en klar sammenheng med modning av bransjen. I modne teknologitunge bransjer, som oljebransjen, er dette en kjent problemstilling som man har lært å løse gjennom klare samarbeidsavtaler og prosesser for å ivareta eierskapet til ideer i ulike konstellasjoner av samarbeidende aktører, både store og små. Miljødrevet næring kan med fordel lære av modne bransjer, slik at de får bedre forutsetninger for å kunne realisere sine mange gode ideer. Målet må være at flere gode ideer realiseres som produkter og tjenester med kommersiell suksess.
«Idealisme alene er derfor sjelden nok i seg selv. Dersom du skal lykkes, kreves det mye mer enn en god idé og en god porsjon idealisme. Et godt utgangspunkt er uansett å sikre eierskapet til innovasjonen slik at store aktører i bransjen og private investorer våger å satse sammen med deg».
Vi kunne oppsummere med å være enige om at idealisme er en bra pådriver for gode ideer, men den må kombineres med businesskløkt og bransjekunnskap for å skape lønnsom forretning.