Du som jobber med markedsføring, kjenner verdien av et godt varemerke. Det er grunnlaget for alt du gjør. Det er varemerket som gjør at markedet og kundene vet hvem som står bak varen eller tjenesten. Om noen andre tar i bruk varemerket dere har enerett på, må du reagere. Men hvordan? Det kan være flere måter å løse en tvist på, og markedsavdelingen har en viktig rolle her.
I de fleste tilfeller vil du være tjent med å hente bistand fra en IP-advokat eller rådgiver. En advokat vil kunne føre saken for deg og ta seg av det juridiske, og det er også mange strategiske og taktiske vurderinger som må gjøres. Her er det viktig med erfaring fra lignende saker.
Uansett videre gang i saken, vil det være nyttig å få en skikkelig vurdering: Hvor sterkt står du om du vil forfølge det du mener er et varemerkeinngrep? Og hva er risikoen knyttet til å forfølge inngrepet?
Et varemerkeinngrep er når noen bruker deres registrerte eller innarbeidede varemerke, eller noe som ligner, uten deres samtykke. Likevel er det ikke alltid klart om inngrep har skjedd.
I noen tilfeller vil et varemerkeinngrep framstå som åpenbart. For å ta et tenkt eksempel: Om en ny aktør lanserer en type potetgull eller snacks under navnet Kims, vil det synes som et klart inngrep i Orklas registrerte varemerke-rettigheter. Man kan riktignok aldri være hundre prosent sikker før saken eventuelt har blitt avgjort av domstolen, men i dette eksemplet virker krenkelsen av varemerket opplagt.
I prinsippet kan alt som kan knyttes til en bedrift være et varemerke. Navn, slagord, logoer, farger, lyder eller andre kjennetegn kan være varemerker, og dermed utsatt for inngrep.
Det kan være at konkurrenter eller andre bruker ord, navn, grafiske elementer eller annet som gjør at det er fare for forveksling, om enn ikke direkte kopi eller plagiat. Da må du gjøre en vurdering av inngrepet opp mot det vernet merkevaren din har, og denne vurderingen gjøres best av en ekspert på varemerkerett.
Det sterkeste vernet har varemerket om det er registrert hos Patentstyret. Da har du enerett til å bruke det innenfor visse rammer. Ingen andre kan bruke identiske eller lignende varemerker på samme eller lignende type varer og tjenester. Eneretten gjelder for hele Norge, og du har rett til å håndheve denne, altså forfølge eventuelle brudd på denne retten.
Registrering av varemerker skjer innenfor en gruppe varer eller tjenester, det som heter klasser. Derfor ser vi mange kurante eksempler på like varemerker, men som benyttes på ulike varer eller tjenester.
Betegnelsen Nordic er et eksempel på et ord som normalt har svakt vern i varemerkesammenheng, og vi ser da også at en rekke ulike selskaper opererer under og markedsfører seg med Nordic. Vidt forskjellige varer og tjenester. Renseanlegg, dører, treningsutstyr og hageprodukter bærer navnet Nordic. Så er det da også liten fare for forveksling i markedet.
Uavhengig av realiteten og alvorsgraden i inngrepet er det viktig å dokumentere det.
Listen over alle relevante former for dokumentasjon er lang. For eksempel er kopiering (skjermdump), print, foto eller videopptak enkle og effektive grep som bør tas, selv om inngrepstvisten aldri skulle havne i retten.
God og systematisert dokumentasjon av hvor, når og i hvilket omfang inngrepet har skjedd vil i tillegg være godt grunnlag i en eventuell erstatningsvurdering og -kravprosess.
Når du har oppdaget varemerkeinngrepet, vil det være hensiktsmessig å komme i dialog med den dere påstår gjør et inngrep. I mange tilfeller kan en tvist unngås eller løses ved hjelp av god kommunikasjon.
Det finnes tilfeller der aktører gjør åpenbare inngrep, men forklarer dette med manglende kunnskap om varemerket ditt. Jo raskere du kommer i dialog med vedkommende, jo mindre ressurser er brukt av begge parter, og det er lettere å komme til en løsning.
Èn løsning vil kunne være å lisensiere ut merkevaren deres, og på den måten skape en inntektskilde ut av det som først så ut som et skadelig varemerkeinngrep.
En dialog kan også innebære et såkalt varselsbrev, der du gjør det klart at varemerkerettighetene dine er brutt (hevde inngrep) og krever at produksjon, salg og markedsføring av det aktuelle produktet eller tjenesten må opphøre.
Slike brev er internasjonalt kjent som «cease and desist», og har nettopp som formål å få motparten til å «stanse og avstå» fra å gjøre inngrepet. Dette er også viktig dokumentasjon uansett videre prosess, og erfaring viser at et slikt brev kan være nok for å løse tvisten til alles tilfredshet.
Om du har tatt kontakt med den som hevdes å gjøre inngrep, kanskje også sendt et varselsbrev, men den urettmessige bruken av varemerket ditt fortsetter, er det mulig å gå til ytterligere skritt.
Du har en situasjon der konsumenter og markedet kan ta feil av produktene, og dermed potensielt skade merkevaren deres. Det er viktig å handle raskt, og du kan vurdere å ta saken til retten for å få en midlertidig forføyning, der domstolen gir inngriperen salgs- og markedsføringsforbud for varen eller tjenesten.
I noen tilfeller kan det være nødvendig gå til ytterligere rettslige skritt, og vi kjenner eksempler fra norsk rett der store aktører har brukt rettsapparatet for å avgjøre varemerketvister.
Om den inngripende varemerket også er registrert, kan det være gjort en feil hos Patentstyret, og det er mulig å kreve at registreringen av det andre varemerket blir opphevet.
Det som er viktig for alle tiltakene du gjør i sammenheng med varemerkeinngrep, er at du raskt oppsøker bistand fra rådgivere og at du handler tilsvarende raskt. Varemerket deres er svært verdifull eiendom og dette eierskapet må kontrolleres og håndheves, på samme måte som andre eiendeler. Immaterielle eiendeler er konkurransekraft, og det er ingen grunn til å la andre svekke kreftene dine.
Uansett hvordan prosessen går framover, vil markedsavdelingen ha en sentral oppgave med å klargjøre merkevaren og eierskapet overfor markedet. Markedsavdelingen bør bruke kjennskapet sitt til relevante kanaler for å overvåke og dokumentere varemerkeinnngrepet. I tillegg kan dere allokere ressurser til å opplyse markedet gjennom fortjente, betalte og egne kanaler. Glem heller ikke å demonstrere eierskap i inngriperens foretrukne kanaler for markedsføring og kommunikasjon.