Et varemerke er det som gjør at markedet og kundene vet hvem som står bak en vare eller tjenestene, det vil si hvor den kommer fra – den kommersielle opprinnelsen. I prinsippet kan alt som kan knyttes til deres bedrift, være et varemerke. Et varemerke kan være navn, slagord, logoer, farger, lyder eller andre kjennetegn. Også duft kan være et varemerke. Over tid kan varemerket assosieres med kvalitet, goodwill, gode kundeopplevelser eller lignende, og varemerket går da over til å bli en merkevare.
Dette gjør at et varemerke kan være veldig verdifullt, noe som også kan øke risikoen for at andre ønsker å bruke varemerker som ligner deres varemerke. Det kan imidlertid også være at andre aktører ubevisst tar i bruk samme eller lignende varemerker. Begge tilfeller kan imidlertid utgjøre et varemerkeinngrep.
Et varemerkeinngrep er når noen bruker deres registrerte eller innarbeidede varemerke, eller noe som ligner, uten deres samtykke. Opplever du varemerkeinngrep, vil det være flere måter å løse en tvist på.
Varemerkeinngrep eller ikke?
Det skal mer til enn at du opplever at varemerket deres er krenket for at det skal være et inngrep. Det opplevde inngrepet kan godt passere dersom det brukes på andre varer og tjenester enn de dere tilbyr, merkene ikke er tilstrekkelig like, eller varemerket ditt er såpass svakt at vernet ikke omfatter bruken du opplever som krenkende.
Internasjonalt kjenner vi eksempler som varemerket Apple, som betegner flere selskaper med ulike varer og tjenester. Apple Records er plateselskapet til The Beatles, mens Apple Inc. lager iPhone, Macbook og andre varer vi kjenner godt.
Finlandia er for eksempel både en internasjonalt kjent vodka og en type ost på det amerikanske markedet. Begge deler med finsk opphav, men brukt på ulike varer. Spørsmålet i slike saker er om produktene er tilstrekkelig like til at kundene kan forveksle varemerkene, det vil si at de tror samme selskap står bak begge produktene. Et annet eksempel er Graco, som er et varemerke brukt på malingssprøyter, men som også benyttes som et varemerke av en annen produsent for bilseter for barn. Dette er totalt ulike varer som neppe er egnet til forveksling.
I Norge har vi også en rekke selskaper som går under merkevaren Nordic, men disse driver også med vidt forskjellige varer og tjenester. Renseanlegg, dører, treningsutstyr og hageprodukter bærer navnet Nordic eller Nordic i kombinasjon med andre begreper. Dette er eksempler på et tilfelle hvor to produsenter tilbyr varer som kan være veldig like, men hvor varemerkene likevel ikke nødvendigvis er egnet til forveksling. Dette er fordi Nordic i varemerkesammenheng normalt ikke har mye vern.
- Les også: Onsagers side om varemerker
- Les også: Kommende endringer i varemerkeloven det er verdt å merke seg
Registrering kan hindre varemerkeinngrep
Å ta eierskap til et varemerke er en viktig strategisk beslutning. Et godt varemerke har stor verdi for bedriften deres, og bør derfor beskyttes godt, som andre verdier i selskapet. Selve registreringen gjøres i Norge enkelt hos Patentstyret, men som nevnt over, følger det noen krav med registreringen.
Det er også mulig for Patentstyret å avslå en registreringssøknad, gjerne på grunn av forvekslingsfare. For å kunne registrere et varemerke må det skille seg fra tidligere registrerte varemerker eller gjelde for andre varer eller tjenester.
Det er heller ikke mulig å registrere ord og uttrykk som er rene beskrivelser av et produkt eller tjeneste. For å vende tilbake til våre internasjonale eksempler: Et ord som Apple kan ikke registreres som varemerke for frukt, men for datautstyr går det bra.
Med varemerkeregistrering får dere enerett til å bruke varemerket innenfor visse segmenter, og dere kan lovlig hindre andre i å bruke varemerket. Dermed innebærer registreringen i praksis at ingen andre kan bruke ditt registrerte kjennetegn i en kommersiell sammenheng innenfor det landet du har varemerkeregistrering i.
Registrering er ikke eneste måten å oppnå vern på. Et varemerke som er tatt i bruk kan også oppnå vern gjennom det vi kaller innarbeidelse. Loven sier at varemerket skal være særlig godt kjent for å anses innarbeidet. Merk bruken av uttrykket «særlig godt kjent». Det holder ikke at det er kjent. Og særlig kjent kan være geografisk avgrenset til en by eller landsdel, med de begrensninger dette kan medføre for vernet varemerket har, som påpekt ovenfor.
Dersom varemerket kan registreres, vil dette være den beste beskyttelsen. Dere får da et registreringsbevis som dokumenterer rettigheter, med tidspunkt for når varemerket har vern, hvilket varemerke det gjelder, og for hvilke varer og tjenester. Innholdet i og vernet til en innarbeidet rettighet er derimot mer usikkert og må dokumenteres.
Hva om du opplever varemerkeinngrep?
Den beste måten å forhindre varemerkeinngrep på er selvsagt å forebygge dette ved hjelp av markedsføring, registrering og aktiv forvaltning, samt overvåkning av dine konkurrenter. Likevel har du ingen garanti mot at forsøk på inngrep skjer.
Det er viktig at du reagerer raskt og konsekvent ved varemerkeinngrep, ellers risikerer du ikke bare kommersielle tap. Dersom kundene knytter visse egenskaper eller kvaliteter til varemerket (merkevaren), kan denne «goodwillen» svekkes eller gå tapt som følge av inngrep gjort av andre. Dette er typisk dersom en aktør tilbyr en vare av langt dårligere kvalitet under et varemerke som kan forveksles med deres, men markedet tror produktet kommer fra dere. En annen konsekvens kan være at varemerket ditt bli degenerert dersom dere ikke har kontroll på andres bruk av deres varemerke. Degenerering betyr at varemerket går fra å betegne en spesifikk tilbyder av en vare til å bli den generelle betegnelsen på en varetype eller tjeneste. Gjennom historien har dette skjedd med varemerker som frisbee, jacuzzi, termos og lypsyl.
I mange tilfeller skjer inngrepet ved villfarelse eller mangel på kunnskap. I slike tilfeller kan det være nok å gå i dialog med motparten dere mener gjør inngrep så tidlig som mulig, forklare eierskapet til varemerket og finne en løsning. Kanskje kan tvisten løses til begges fordel ved lisensiering?
Det vil uansett være fornuftig å samarbeide med en varemerkerådgiver eller IP-advokat her, for å være sikker på framgangsmåten.
I visse tilfeller er varemerkeinngrepet åpenbart spekulativt. Man legger seg nært opptil logoer, fargevalg, navn eller andre kjennetegn for å kunne vinne markedsandeler på bekostning av deres varemerke. Det setter selvsagt saken på spissen, og det kan være nødvendig å bruke andre metoder.
Dersom varemerket som dere mener gjør et inngrep i deres rettigheter er registrert hos Patentstyret, vil et alternativ være å innlevere en innsigelse eller overprøving av registreringen til nettopp Patentstyret. En avgjørelse her vil kunne ta tid og i mellomtiden kan det inngripende varemerket gjøre stor skade på deres. Det kan da være behov for å forsøke å stanse denne bruken, enten ved å kontakte de som bruker varemerket dere mener gjør inngrep, eller det kan være nødvendig å be en domstol om å nedlegge forbud mot salg og markedsføring, kanskje til og med destruering eller utbetaling av erstatning.
Hvordan unngår du selv å gjøre inngrep på andres varemerke?
For registrerte varemerker er det nokså enkelt å unngå å gjøre inngrep. Hele listen over norskregistrerte varemerker er tilgjengelig på nett, og det er raskt å gjøre søk der. Innarbeidede varemerker kan imidlertid være vanskeligere å oppdage.
I alle tilfeller kan det være lurt å be om rådgivning fra IP-advokat, både for å unngå å gjøre inngrep i andres rettigheter, og for å verne om egne rettigheter.
