EUs taksonomi for bærekraftig finans er et felles klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige og skille ut det som blir definert som grønnvasking. Norske foretak bør sikre at bedriftens innovasjons- og IP-strategi tilpasses den nye taksonomien.
EUs direktiv for bærekraftig finans er et felles klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Norske foretak bør sikre at bedriftens innovasjons- og IP-strategi tilpasses den nye systematikken.
Direktivet er et resultat av EUs pågående arbeid med bærekraftig finans (Forskrift (EU) 2020/852), og er ment å skulle bedre investorers beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Dette skal igjen bidra til å etablere en felles forståelse for bærekraft, i tråd med Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og «The European Green Deal», EUs grønne giv.
Målet er at det skal bli enklere å skille bedrifter som driver med såkalt grønnvasking fra reell bærekraftig drift. Selv om kun finansnæringen er omfattet foreløpig, vil dette også umiddelbart ha implikasjoner for de fleste bedrifter. I første omgang fordi det er enkeltselskaper som inngår i mange av de finansielle produktene som selges av finansinstitusjoner, for eksempel i ulike fond.
Loven som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett ble vedtatt av Stortinget i desember 2021. Finansdepartementet forventer at loven vil kunne tre i kraft i 2023.
Taksonomien vil i tillegg bidra til å gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter. EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er, og dermed kan bransjer som vurderes som bærekraftige for investeringsformål identifiseres. En aktivitet må bidra positivt til minst ett av EUs miljømål, uten å bryte med noen av de andre fem punktene. De seks miljømålene er:
Taksonomien skal i prinsippet gjelde for alle finansielle produkter. Krav om rapporteringsplikt i EU ble innført fra 1.januar 2022, slik at store børsnoterte selskaper (over 500 ansatte, omsetning over 20 mill. Euro, balanse større enn 40 mill. Euro) for 2022 må rapportere på om de oppfyller kriteriene i taksonomien.
For å kunne oppfylle sine forpliktelser etter offentliggjørings-forordningen og klassifiserings-forordningen, er finansmarkedsdeltakerne og finansrådgiverne avhengige av at selskapene de har investert i offentliggjør nødvendig informasjon i sin ikke-finansielle rapportering.
Dette kan for eksempel gjøres i «Taskforce for Climate-related Financial Disclosures» (TCFD), som er i ferd med å etablere seg som en standard. Denne er å finne hos alle de store leverandørene av ESG- og klimadata til finansnæringen
De første sektorspesifikke tekniske screening-kriteriene i den nye taksonomien er lagt frem. Norges olje- og gassindustri er ekskludert (Artikkel 19 (3)). Dette kan få store konsekvenser for en fossilavhengig nasjon som Norge. Havbruk og fiske er ikke inkludert med egne kriterier foreløpig.
Taksonomiens behandling av olje og gass er streng. Det er innført et eksklusjonsprinsipp overfor alle fossile energikilder. Dette innebærer at alle olje og gass-investeringer og -prosjekter vurderes som ikke bærekraftige. I tillegg er alle økonomiske aktiviteter som indirekte bidrar til olje og gass-prosjekter også ekskludert.
Herunder vil det også være naturlig å se på hvilke økonomiske aktiviteter som er registrert for ulike produkt-varemerker, slik at disse også dekker fremtidige anvendelser av teknologien på områder som er i overensstemmelse med kriteriene i taksonomien.
Fiske og havbruk er som nevnt ikke tatt inn i taksonomien enda. Det er verdt å merke seg at taksonomien gjelder for aktiviteter, ikke selskaper, men EU vurderer å utvide taksonomien til å også inkludere en liste over ikke-bærekraftige selskaper, en såkalt brun liste.
Det vil si at selskaper som utvikler og tilbyr denne teknologien vil oppfylle kriteriene, ikke bare selskapene som kjøper og benytter denne teknologien. Her kan det ligge store muligheter for norske teknologiselskaper.
Selv om dette er uavklart så langt, så kan det tenkes at norske selskaper i leverandørindustrien, som leverer teknologi til oljebransjen, kan kvalifiseres som grønne bedrifter. Dette dersom deres teknologi bidrar til å gjøre oljebransjen mer miljøvennlig og i overensstemmelsene med kriteriene under taksonomien.
Det samme kan være en mulighet for underleverandører til andre uavklarte bransjer, slik som oppdrett, dersom disse også skulle bli unntatt senere.
For å komme i forkant av denne utviklingen, og for om mulig å redusere risikoen for at norske teknologiselskaper havner på den brune listen, bør det tas grep nå. Bedrifter bør vurdere i hvilken grad investeringer og FoU må justeres for å tilfredsstille kriteriene i taksonomien.
I tillegg kan det være verdt å se på hvordan man beskriver utviklet teknologi, for eksempel ved beskyttelse av denne i patenter. Taksonomien gir klare begrensninger, men også en klar retning på ulike teknologier.
For å sikre at etterlevelse av kriteriene kommer tydelig frem i beskrivelse av egne IP-aktiva, f.eks. patenter, bør disse formuleres med dette som et nytt formål.
Etterlevelse av taksonomien vil nødvendigvis også kunne føre til endringer i markedsføringsstrategi og bygging av omdømme for å sikre at selskapets økonomiske aktivitet oppfyller kriteriene for sin bransje.
De seks nye bærekraft-kriteriene bør derfor være en del av utvalgskriteriene i bedriftens innovasjonsarbeid. På denne måten unngår man å bli utestengt fra tilgangen på kapital, gjennom å ikke oppfylle kriteriene eller havne på brunlisten i EUs taksonomi. Næringsutvikling som bidrar til klimaomstilling og tar ned eget miljøavtrykk vil bli vinnerne i EUs kapitalmarkedsunion. Norge som nasjon må nå kapitalisere på vår kunnskap og innovasjonsevne.
Publisert 19. april 2021
Oppdatert 14. desember 2022