Med dagens krav til bærekraft, ser vi et økende behov for å utvikle klær som tar hensyn til miljøet. Med økende oppmerksomhet rundt plastforurensning og mikroplast i havene, må bærekraftige brands i klesindustrien ta ansvar for å redusere miljøavtrykket. Strategisk arbeid med utvikling og beskyttelse av immaterielle eiendeler står sentralt i dette arbeidet. Og det må komme i gang tidlig.
Immaterielle eiendeler er et selskaps ikke-fysiske aktiva, som software, kunnskap (know-how), forretningshemmeligheter, algoritmer, prosedyrer, prosesser, slogans og en rekke annet. Og det er nettopp blant slike elementer vi finner innovative løsninger som må beskyttes fra konkurranse.
Utvikling av klær laget av miljøvennlige materialer, som resirkulerte plastflasker eller naturlige fibre, er nødvendig for å begrense forurensningen på land og i havet. Ved å velge bærekraftige produksjonsmetoder og materialer, kan klesprodusenter minimere skadevirkningene for både natur og mennesker.
Moteindustriens stadige fornyelse av kolleksjoner og teknologi kan være i strid med dagens krav om at produkter skal kunne brukes om igjen. Selv om vi ser spennende eksempler på gjenbruk, resirkuleres fortsatt bare 12 % av verdens tekstiler. Ifølge en rapport fra Norsus og Norion Consult om Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge, går bare en svært liten andel av de innsamlede brukte tekstiler til gjenbruk i Norge.
Mer enn 99 % eksporteres som brukte klær eller tekstilavfall til utlandet. Dermed blir de heller brent eller havner på avfallsdeponier. Tekstiler av plast og polyester havner til slutt i havet som mikroplast.
For å gjøre tekstiler mer miljøvennlige, har EU kommisjonen lagt frem en strategi med konkrete tiltak som vil gjøre tekstiler mer bærekraftig og sirkulære, blant annet med krav om separat innsamling av tekstilavfall fra 2025.
Den sirkulære økonomien er en økonomisk modell som søker å redusere avfall og ressursbruk ved å designe produkter for gjenbruk, reparasjon og gjenvinning, og ved å etablere systemer for resirkulering og ressursutnyttelse.
Fremtiden for klesindustrien kan synes å ligge i å kombinere klær med høy ytelse og et sterkt fokus på miljøet, slik at konsumenter kan kle seg uten å sette naturen i fare. I dag finnes det tøy som er komposterbart, og som dermed kan inngå i den sirkulære økonomien.
Et eksempel er det amerikanske varemerket Unless. Selv uttrykker Unless det slik: “What grows from the ground can return to the ground”, noe som spiller på at produktene er plantebaserte og kan komposteres.
Et annet klesmerke, Vollebak, la i 2019 om til å produsere klær ved hjelp av alger, eukalyptus og bøk.
Immaterielle eiendeler vil alltid være relevant når produkter skal utvikles. Det finnes mange eksempler på patenterte og varemerkeregistrerte produkter i kles- og tekstilbransjen. Flere av disse har med hell vært utnyttet kommersielt ved lisensiering, som Gore-Tex og Lycra.
Den som utvikler nye produkter og tjenester må tenke på immaterielle eiendeler i bred forstand. Patentbeskyttelse, varemerkeregistrering, designregistrering, forretningshemmeligheter, lisensiering, håndhevelse, og avtaler med kunder og leverandører er sentrale instrumenter eller verktøy i en IP-strategi.
Formålet med IP-strategien må være å transformere bedriftens kunnskap om til immaterielle eiendeler og også tilgang til immaterielle rettigheter. Bedriftens IP strategi må naturligvis også la seg konvertere til økonomisk verdi.
Beskyttelsesverdige immaterielle eiendeler kan oppstå langs hele den kreative prosessen. Dermed må IP-arbeidet komme i gang så tidlig som mulig, nettopp for å sikre rettighetshaveres investeringer i forskning, utvikling og bærekraftig design.
Beskyttelse av immateriell eiendom (IP-beskyttelse) vil kunne oppmuntre til investeringer i forskning og utvikling av nye bærekraftige materialer. Gjennom patenter kan selskaper beskytte og eksklusivt utnytte sine oppfinnelser, noe som gir dem insentiver til å utvikle innovative materialer som er mer miljøvennlige, ressurseffektive og mindre skadelige for naturen.
Designrettigheter kan bidra til å sikre at bærekraftig design og produkter ikke blir kopiert eller etterlignet. Dette oppmuntrer til investering i bærekraftig design og belønner selskaper som tar initiativ til å utvikle estetisk tiltalende og funksjonelle klær med miljømessige hensyn.
Merkevaren beskyttes naturligvis med et registrert varemerke. Dette gir en enerett til å bruke merket for dine produkter. Det tar tid og ressurser å bygge en merkevare og dersom du har utviklet klær som tar hensyn til miljøet er det naturligvis svært viktig at kundene kobler din merkevare nettopp til dette. Det handler om at kundene skal kunne kjenne igjen ditt bærekraftige produkt og velge dette fremfor et annet produkt.
IP-beskyttelse kan også tjene som et verktøy for å fremme samarbeid og kunnskapsdeling i tekstil- og klesbransjen. Å etablere lisensavtaler eller krysslisenser kan tillate selskaper å dele teknologi, know-how og beste praksis for å akselerere utviklingen av bærekraftige løsninger på tvers av bransjen.
Ved å kombinere IP-beskyttelse med bærekraftige forretningspraksiser kan selskaper skape et bærekraftig konkurransefortrinn og bidra til en mer miljøvennlig og etisk tekstil- og klesindustri.